Ga opp kraftverksdrømmen

– Det kommer til å bli mange som meg etterhvert, som gir opp etter ekstreme tørrår, med produksjon langt under normalen, spår eks-småkraftmann, Knut Bjorvatn.

For en drøy måned siden kastet han inn håndkleet og solgte Fosstveit kraftverk i Storelva i Tvedestrand med tap.

Kjøper er NK Energy Real, et investeringsselskap med private og kommunale eierinteresser, som nylig har startet oppkjøp av småkraftverk.

Takler ikke tøffe tider

Null utsikter til økte inntekter fra det kommende markedet for grønne sertifikater, på toppen av en tørr vinter, er den endelige årsaken til salget, av Fosstveit kraft, ifølge Knut Bjorvatn.

– Tanken var å etterlate noe til barnebarna og deres barnebarn. Men regjeringen sørger for at de eneste som har råd til å drive småkraftverk i dårlige tider, er de som har kommunalt eller statlig eierskap - investorer som har rygg til å også bære de tøffe tidene, sier Bjorvatn.

Småkraftforeningen frykter at Bjorvatn ikke er den eneste.

Kortvarig glede

– Vi frykter en bølge av konkurser og salg fra private eiere til offentlig eide selskaper. Det er bare større selskaper som har rygg til å bære fraværet av offentlige rammevilkår. Det er nesten så jeg mistenker at hensikten er tilstrebet fra enkelte politiske hold, sier daglig leder Henrik Glette.

Fra 2012 skal det norsk-svenske markedet for el-sertifikat være på plass. Da den norske og svenske regjeringen kom til enighet i fjor, var det mange aktører innenfor vindkraft, bioenergi og småkraft som trakk et lettelsens sukk. Endelig skal debatten om dårlige rammebetingelser for fornybar energi, få sin løsning, mener mange. For noen ble gleden kortvarig.

– Gjentatte løfter

Debatten om grønne sertifikater har pågått siden tidlig på 2000-tallet. Flere aktører startet utbyggingen i påvente av at den markedsbaserte støtteordningen skulle komme på plass. I 2004 bestemte energi- og miljøkomiteen at alle som investerte i fornybar energi fra og med 1. januar det året, og som ellers ville bli tilkjent grønne sertifikater, skulle få være med i en overgangsordning i påvente av et etablert marked.

– Det har kommet flere løfter om grønne sertifikater fra skiftende regjeringer. Mange aktører har tatt de gjentatte løftene for god fisk, og kalkulert med ekstrainntekten når de beregnet lønnsomheten, sier Glette.

Men da Terje Riis-Johansen og den svenske næringsministeren Maud Olofsson undertegnet overenskomsten om markedet i november i fjor, var overgangsordningen en annen. Her heter det at kun kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 og tidligere kraftverk med installert effekt under 1 MW, skal omfattes av ordningen.

Utløste lønnsomhet

– Overgangsordningen fra 2009 er et svik mot de som er pionerer for fornybar energi. Det ble lovet teknologinøytralitet, det ble sagt at alle som er med i endelig ordning skulle være med i overgangsordningen, sier Frps Energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.

Ifølge Småkraftforeningen faller rundt 160 av foreningens 200 medlemmer utenfor overgangsordningen.

– Bjorvatn er et av de tydeligste eksemplene på en av de som på forhånd har gjort grundige kalkyler, og funnet at grønne sertifikat utgjorde forskjellen mellom lønnsomt og ikke-lønnsomt kraftverk. Han er en av de som i god tro har satset, og stolt på at det autoritetspersoner sier, faktisk stemmer, sier Glette.

Ikke sertifikat, men dårlige tider

Norsk kraft, rådgivningsselskapet bak NK Energy Real som har kjøpt Fosstveit kraftverk, deler ikke Småkraftforeningens syn på at småkraftverk må selge fordi de verken får nytte av grønne sertifikat eller overgangsordningen.

Selskapet driver primært med rådgivning til grunneiere som vil realisere kraftverk, og har så langt 200 GWh ferdig utviklet og 800 GWh under utvikling.

– Kraftverk realiseres, fordi utbyggingen kan finansieres. Man har forventninger om lønnsomhet. Jeg ser heller en større tendens til at finanskrisen, høyere rentepåslag og nedgang i kraftprisene gjør at småkraftverk får vanskeligere økonomi. Så kan det være at begeret flyter over, når man ikke før nytte av grønne sertifikater, sier økonomidirektør Kjetil Knudsen i Norsk Kraft.

Ikke politiske løfter

Fosstveit kraftverk er ett av totalt tre småkraftverk som NK Energy Real har kjøpt den aller siste tiden. Hvem de andre to selskapene er, vil økonomidirektør Knudsen foreløpig holde hemmelig.

– Vi har ikke sett at banker gir lån til utbyggere basert på løfter om grønne sertifikat. Vi kjenner selvfølgelig ikke alle småkraftverk i Norge, men det gjelder for de vi holder på med, sier Knudsen.

Solvik-Olsen mener det er opplagt at de politiske løfter om grønne sertifikater til småkraftverk i første halvdel av 2000-tallet har påvirket grunneiere til å bygge ut småkraft.

Fra stans til oppsving

– Det var nesten stans i byggingen før regjeringen gikk ut og varslet støtte. Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs la ned den første grunnsteinen for flere kraftverk, og lovet at man ikke trengte å vente med byggestart. Det er klart at finanskrisen ikke har styrket situasjonen, og har du orden i økonomien klarer du noen år med dårlig marked. Men når det ikke lenger finnes noe lys i tunnelen, da gir du opp. Lyset i tunnelen var grønne sertifikater, sier Solvik-Olsen.

Småkraftdrøm i arv

Bjorvatn arvet drømmen om et småkraftverk fra sin far, som allerede i 1981 søkte om å få bygge småkraftverk i Storelva. Men det var ikke før i 2003, at den gryende debatten om grønne sertifikater og økte strømpriser fikk ham inn på tanken om å realisere planene. Dårlig prosjekteringsarbeid, flom i byggefasen og nesten doblede anleggskostnader ga kraftverket en trang start, men utsiktene til ekstra inntjening med grønne sertifikater ga håp om at kraftverket skulle bli lønnsomt likevel.

Det var ifølge Bjorvatn tilfeldigheter som gjorde at han valgte en vannturbin som var større enn 1 MW da han i sin tid bestilte fra leverandøren.

Tilfeldig valg

– Jeg hadde planer om å bestille en mindre turbin. Men i og med at vi fikk beskjed om at alle kraftverk skulle med i overgangsordningen, valgte vi å kjøre maks turbineffekt. Hadde jeg bestilt en mindre turbin, ville jeg kommet med i overgangsordningen. Jeg føler meg veldig lurt, sier Bjorvatn.

Selv investerte han litt over åtte millioner kroner i Fosstveit kraftverk. NK Energy Real kjøpte kraftverket for noe under åtte millioner.

– Investeringen er ikke inkludert all tid og frustrasjon jeg har brukt på arbeidet. Hadde jeg brukt pengene på noe annet, kunne jeg hatt langt mer fortjeneste. Det er veldig synd å tenke på nå, sier Bjorvatn.

I år ligger årsproduksjonen til Fosstveit kraft ligger an til å bli mer enn 3 GWh lavere enn normalproduksjonen på 9 GWh.