Morten Seljeskog, forsker på termisk energi ved SINTEF, mener at hver eneste nordkvinne- og mann må bytte ut gamle vedovner med nye.
God energikilde
– Vedfyring bidrar mye mer som energikilde her i Norge enn hva folk flest er klar over, og nesten alle hus har installert vedovner.
Seljeskog sier at det er svært positivt at folk bruker ovnene sine som varmekilde, men det er nå svært viktig at folk bytter gamle ovner ut med nye.
Tirsdag arrangerte SINTEF vedfyringsseminar i Oslo, og svært mange hadde møtt opp for å lære om hvordan man skal fyre riktig med ved.
TEST: Her er de beste varme- pumpene
Nært forhold
«Det var forskjellen på å fryse og være varm. Det var forskjellen på malm og jern, på rått kjøtt og ei steik. Vinterstid var det selve skillet mellom å leve eller å dø.»
Så mye betydde veden for de første norsker, skriver Lars Mytting i boka «Hel ved», som ble en bestselger rundt juletider i fjor.
Mange i Norge har et nært forhold til ved, men dårlige ovner og dårlig vedfyring kan få negative konsekvenser for nærmiljøet.
Dårlig virkningsgrad
Helst bør alle ovner fra før 1998 byttes ut, da ble ovnene nemlig standardisert for forbedret forbrenningseffekt og reduserte partikkelutslipp.
Målinger fra SINTEF (2010) viser at 61 prosent av alt svevestøv i Norge kommer fra fyring med ved i boliger og fritidsboliger.
Nye ovner, som har en virkningsgrad på mellom 70 til 80 prosent, kan bedre forbrenningen og redusere utslippene betydelig.
Men mange ovner i Norge har en virkningsgrad ned mot 50 prosent, og noen enda lavere. Disse må byttes ut, sier Seljeskog.
– Gamle ovner kjennetegnes ved at de ikke har vindu, eller ved at de har svært små vindu. De aller eldste har heller ingen vindusspyling.
Nye ovner har derimot både luftspyling over vindu, sekundærluft for to-stegs forbrenning i ovnen, noe som betraktelig reduserer partikkelutslipp fra ovnen.
– De ovnene man først og fremt bør bytte er ovner produsert fra 1960-70 og opp til 1998, det vil si ovner med korte eller små brennkammere og kort røkgassføring, uisolert brennkammer, samt ovner av typen koksovn, sier forskeren.
Les også: Denne pumper rekordmye varme
.png){kind=logo}
Mye tapt energi
I tillegg til økt partikkelutslipp er det svært mye energi som går tapt på grunn av de gamle ovnene.
I følge tall fra SSB tapte Norge cirka 1.5 milliarder kWh (kilowattimer) under de harde vintrene i Norge i 2009 og 2010.
Dette kan direkte sammenlignes med elektrisk forbruk.
Kan oppgraderes
For oppgradering av eldre vedovner finnes det løsninger som kan gi opp mot 20 prosent lavere partikkelutslipp.
Ellers anbefaler SINTEF Energi at man heller installerer en katalysator i eksisterende ovner som er verneverdige og som benyttes som hovedoppvarmingskilde i huset. Da vil partikkelutslippene bli minst like bra som på en ny rentbrennende ovn, i følge Seljeskog.
Les også: Moderne hus tar livet av vedovnene
Må fyre riktig
De ønsker seg også at folk skal fyre riktig i ovnene sine. For når man fyrer ofte er selv en god ovn ikke nok, sier Seljeskog.
– Det er derfor svært viktig at folk lærer seg å fyre på en så energi- og miljøvennlig måte som mulig.
Først og fremst er det viktig at veden som brennes, er tørr.
Vanninnhold på fyringsved skal være mindre en 20 prosent. Dette kan man selv undersøke hjemme med en rimelig fuktighetsmåler.
Alternativt kan man sjekke om veden er tørr ved å slå to vedbiter sammen. Tørr ved skal avgi en smellende lyd, som når man treffer en ball med et balltre. En fuktig ved vil avgi en mer dump lyd, og bør ikke legges inn i ovnen.
Helsefarlige avgasser
– Dersom man fortsetter å varme veden opp etter at vannet er drevet ut fra fuktig ved, vil det avgis avgasser. Dette kan føre til utslipp av store mengder uforbrente gasser, som er skadelig for både miljø og helse.
Dette problemet vil oppstå ved forbrenning av fuktig ved dersom innblandingen av luft er for dårlig, eller dersom temperaturen i forbrenningskammeret er for lav.
Deretter er det viktig å påse at det er god trekk i ovnen. Trekken kan gradvis skrus ned etter at fyringskammeret er varmt, men det tar minst ti minutter før det er varmt nok, sier Seljeskog.
Modulært byggesystem: – Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima
Tenn på fra toppen
Så kommer anbefalingen som ikke er ny, men fortsatt overraskende og ukjent for mange.
Veden skal tennes på fra toppen.
– På denne måten vil veden som ligger underst blir varmet opp og avgi gasser. Disse gassene vil så tennes av varmen på toppen, sier Seljeskog.
Ved å skaffe ny ovn og fyre riktig i ovnen vil man altså få mest mulig energieffektiv fyring og mest varme for vedpengene, konkluderer Seljeskog.
Les også:
– Ikke alle bør bygge passivhus
