STOCKHOLM: – Innen 2013 -2014 må regjeringen avgjøre om kjernekraften skal erstattes med ny kjernekraft. Det tar 14 -15 år å bygge en ny reaktor. Det er tidshorisonten, sier Nils-Olov Jonsson i Vattenfall på Energitinget i Stockholm. Han har arbeidet med kjernekraft i snart 50 år.
Full debatt
Kjernekraftdebatten går for fullt i Sverige etter at elprisen i vinter har nådd nye høyder – svenskene har vært nødt til å betale opp til 14 kroner per kilowattime.
Store deler av den svenske kjernekraften har vært ute av drift på grunn av moderniseringsprosjekter, samtidig som kulden har slått inn. Kjernekraft står for 50 prosent av Sveriges energiforsyning.
Nå tar flere politikere og representanter for industrien til orde for at det må bygges flere nye reaktorer. Dagens kjernekraft ble bygd på 70- og 80-tallet, og vil ikke vare evig, argumenterer de. De frykter at en aldrende kjernekraftpark ikke skal klare å sikre elforsyningen i landet, og mener at det er på høy tid å planlegge nye reaktorer som kan erstatte de eldste.
Tar 15 år å bygge
– Regjeringen må ta en avgjørelse. De eldste reaktoren må erstattes rundt 2024, sier Jonsson. Han understreker at dette er en politisk beslutning, som Vattenfall ikke vil engasjere seg i. Likevel vurderer Vattenfall sammen med Industrikraft å bygge en ny reaktor.
Riksdagen skal i løpet av mars måned ta stilling til om gamle reaktorer skal kunne erstattes med nye. Noe som har vært forbudt fram til nå. Men fortsatt skal Sverige kun ha ti reaktorer.
Voldsom satsing
Over hele verden foregår det en voldsom satsing på kjernekraft, forteller Jonsson.
– Det er 60 reaktorer under bygging. Det er planer om 150 til, og jeg tror vi i 2050 vil ha 500 nye reaktorer, sier kjernekrafteksperten, som mener at det har skjedd mye siden de første reaktorene ble bygget.
– De nye reaktorene er standardiserte og produserer mye el. De har robuste konstruksjoner og høy sikkerhet. Brenselsutnyttelsen er effektiv og rensesystemene er bedre, forteller han.
.png){kind=logo}
Kutter CO2
Jonsson mener at årsaken til den store interessen for kjernekraft er pris og lave CO2-utslipp.
– Utslippene av CO2 synker med om lag 8 til 10 millioner tonn per år, for hver reaktor som bygges, hvis man sammenligner med kull. I tillegg er kjernekraft den billigste elproduksjonen. I Finland regner man med at man kan produsere for 35 øre per kilowattime ved det nyeste verket.
Uran i flere hundre år
– Men finnes det tilstrekkelig med uran?
– Med dagens forbruk med de kjente forekomstene vil uran vare i flere hundre år. Med en pris på 80 dollar vil forekomstene vare i kun 50 år, men hvis man dobler prisen tidobles tidsrommet.
