Stavanger/Forus: Konserndirektør Rune Bjørnson har ansvaret for naturgass i Statoil. Et området som betyr mer og mer for Statoil, men også for Norge, siden Statoil også har ansvaret for salg av statens andel av naturgassen gjennom SDØE (statens direkte økonomiske engasjement).
Langsiktig
Naturgass står for en stadig økende andel av petroleumsproduksjonen på norsk sokkel. Fallet i oljeproduksjonen er kompensert med mer gass. De fleste nye funn som er gjort på 2000-tallet er av gass, og internasjonale oljeselskaper som Shell ser på gass som det viktigste bidraget innen energisektoren de nærmeste tiårene.
– Hva er Statoils syn på naturgass?
– Historisk har naturgass gitt god avkastning og vi har langsiktig tro på naturgass. Dette er et konkurransedyktig brensel hvor det finnes store reserver. Naturgass er det reneste av de fossile brenslene og vil være svært viktig i en periode med overgang til de fornybare energiressursene. Per i dag er naturgass det eneste alternativet for å redusere CO 2-utslippene i stor skala i OECD-landene. Nær 2/3 av utslippene av CO 2 vil bli borte ved en overgang til gasskraft framfor gamle kullkraftverk.
– Vi tror at det vil bety mye for landene i Europa, men ikke minst i USA, hvor en stor del av kraftproduksjon er basert på kull. Fordelen med gasskraftverk er at de er raske å bygge og enkle å kjøre i gang. Mye av utviklingen vil avhenge av hvordan de forskjellige landene tolker avtalen som ble inngått i København like før jul.
Gassprisene
– Finanskrisen har medført et sterkt fall i gassprisene. Hva betyr dette for Statoil?
– Opp mot 90 prosent av vårt salg er på langsiktige kontrakter der gassen i hovedsak er priset opp mot oljeprodukter . Gass har falt i forhold til oljeprisutviklingen, men gassprisene er ikke spesielt lave i et historisk perspektiv. Det er heller ikke slik at spotprisen gjenspeiler det Statoil får betalt for våre gassleveranser.
LNG
– Mange mener at skifergass vil endre gassmarkedene. Det vil bety døden for eksport av LNG til USA. Et tegn på dette er at det ligger mange LNG-båter i opplag. Hva vil endringen bety for Statoil?
– Etterspørselsveksten er ikke til stede i samme omfang som tidligere. Samtidig som vi opplever et presset gassmarked kommer det mye ny LNG inn i markedet blant annet fra Midtøsten. Mye av denne LNG-en er solgt på langsiktige kontrakter, ofte bundet opp mot oljepris.
Bjørnsom sier at Statoil selger LNG der prisen er best, for tiden USA. Teoretisk kan en last skifte eier flere ganger under transport. Det har hendt at LNG som var ment for Europa er blitt fraktet helt til Asia.
– Vi har kommet godt i gang med produksjon av skifergass i USA. Sammen med Chesapeake, blant USAs største gassprodusenter, har vi boret flere brønner. I dag er produksjonen vår relativt begrenset – cirka 5000 fat oljeekvivalenter per døgn. Dette vil stige til et årlig volum på rundt 3 milliarder Sm 3 i 2012, mens planen er at etter 2020 skal vi produsere rundt 10-11 milliarder Sm 3 med gass per år.
Europa
– Hva med Europa?
– Vi har store mengder gass, ligger nært markedet og er godt posisjonert. Våre kunder er primært store distributører, grossistledd, som igjen selger videre til lokale distributører. I liten grad selger vi til sluttkunder, men vi ser at det er i ferd med å øke, i dette tilfelle store industrielle kunder som vil ha en sikker leverandør.
– Opprinnelig ble vårt gassalg forhandlet frem basert på salg fra spesifikke felt, hvor det ble gjennomført en feltutbygging. I dag er det ikke slik. Vi henter gass fra alle de felt vi har andel i. Selve forsyningskilden er i dag i stor grad frikoblet fra leveringsforpliktelsen. Dette sikrer fleksibilitet og leveringsdyktighet. Vi kan kanalisere gass inn fra mange kilder. Totalt dekker vi rundt 14 prosent av Europas gassforbruk.
Bjørnson forteller at selskapet også planlegger nye gassverdikjeder og er en sentral aktør i den såkalte ”fjerde korridor’ som er en ny rørforbindelse fra Shah Deniz i Aserbajdsjan til Europa. Det vil blant annet avhenge av transittavtaler med Tyrkia for å få dette til.
Sjtokman
– Statoil er med i det store Sjtokman-prosjektet. Er det plass til all denne gassen?
– Jeg kan ikke si noe om utviklingen av selve Sjtokman, men fallende produksjon fra eksisterende gassfelt i Russland og andre sentrale deler av Europa krever at denne gassen må erstattes med ny gass. Europa trenger denne gassen. Alt tyder på at vi kommer til å få en etterspørselsvekst.
Bjørnsom mener gass vil være et viktig bidrag for å løse klimautfordringene. Allerede i dag sikrer eksporten av gass fra norsk sokkel lave CO 2-utslipp fra den delen av elektrisitetssektoren i Europa som er blitt konvertert fra kull til naturgass. Dersom all norsk gasseksport for ett år erstattet kull i kraftproduksjonen i Europa ville dette betydd reduserte utslipp av CO 2 med over 200 millioner tonn i året. Fortsatt er det mye gass på norsk sokkel, og vi har store leveringsforpliktelser.
Norge
– Det reises fra tid til annen skarp kritikk mot Statoil i forbindelse med innenlands bruk av naturgass i Norge. Dere anklages for å være uvillige til å selge gass i Norge.
– Vi selger gjerne gass i Norge, men norske kunder må være forberedt på å kjøpe gass på samme kommersielle betingelser som kundene på kontinentet.
– Under pressekonferansen vedrørende sokkelåret 2009 så framsatte oljedirektør Bente Nyland et ønske om å bruke mer gass til reinjeksjon for å kunne hente ut mer olje på norsk sokkel. Hva er Statoils syn?
– Vi har alltid som mål å få mest mulig ut av de feltene vi har eierandeler i og gjennom årene har vi vist at vi er helt i verdensklasse på dette området. Samtidig må vi selvsagt levere i henhold til de kontraktene vi har inngått, for at norsk sokkel skal opprettholde tilliten som pålitelig leverandør av gass til Europa. Begge hensynene må ivaretas.
