Bransjeorganisasjonen Norsk Petroleumsinstitutt (NP) skriver i et brev til Direktoratet for byggkvalitet at gassdrevne varmepumper «av miljøhensyn» bør likestilles med elektriske i forbindelse med revisjonen av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10).
De har fått Mentor Energi til å lage et notat om saken, som Teknisk Ukeblad har sett.
Der heter det at gassdrevne varmepumper anses som en av de raskeste måtene å redusere CO2-utslippene på i Europa fra oppvarming av eksisterende bygg.
Når disse pumpene erstatter gassfyrte kjeler som grunnlast, reduserer de ifølge notatet miljøpåvirkningene med rundt 40 prosent.
Les også: – Feil at varmepumper ikke kutter strømforbruket
Stillegående
Gassdrevne varmepumper benytter seg av absorbsjonsprinsippet på lik linje med propanfyrte kjøleskap som brukes i båter, campingvogner og hytter uten strøm. Varmekilden kan være luft, jord, berg eller vann.
Varmepumpene har ingen kompressor, og er ifølge notatet dermed mer stillegående enn elektrisk drevne varmepumper. Dette skal være en stor fordel spesielt ved utendørs plassering i boligstrøk.
Gassdrevne varmepumper benytter det naturlige kuldemediet ammoniakk i en lukket prosess. Mengden ammoniakk regnes ifølge notatet som små og en eventuell lekkasje regnes som ufarlig.
Sammenlignet med elektrisk drevne varmepumper har de gassdrevne lavere varmefaktor. Den ligger i området 1,3 til 1,6 for luft/vann-pumper, ifølge notatet.
Gassdrevne varmepumper er imidlertid mindre følsomme for lave fordampingstemperaturer og kan levere varmen ved høyere temperaturer. Dette er ifølge notatet spesielt gunstig i eksisterende vannbårne radiatoranlegg beregnet for høye tur/retur-temperaturer.
Les også: Vi kan spare energi tilsvarende 40 Alta-kraftverk
Selger ut fornybarheten
I Norge er nesten all elektrisitet ren vannkraft som ikke har CO2-utslipp. Norske kraftprodusenter selger imidlertid vannkraftens «fornybarheten» som opprinnelsesgarantier i stor målestokk til utlandet på et finansielt marked. Utenlandske selskaper kjøper disse for å bli «klimanøytrale».
Basert på dette systemet lager Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en varedeklarasjon for kraft brukt i Norge. Den slår fast at kunder i Norge som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, blir sittende igjen med en restmiks bestående av mye gasskraft og kullkraft. Restmiksen står ifølge systemet for et CO2-utslipp på 420 g/KWh.
I TEK 10 er elektrisitet til drift av varmepumper unntatt fra fornybarkravet, slik at CO2-utslippet ved varmepumpene defineres til 0.
«Dette favoriserer elektrisk drevne varmepumper framfor alle andre varmeproduserende enheter bortsett fra anlegg drevet på bioprodukter», heter det i notatet.
Les også: Denne varmepumpa er best i test
«Skitten» strøm
En gassvarmepumpe slipper ifølge notatet ut 202 gram CO2 per kWh tilført energi. Med en virkningsgrad på 1,4 gir det et utslipp på 144 gram CO2 per kWh levert energi.
Hvis man skal ta utgangspunkt i at en elvarmepumpe brukte strøm som hadde NVEs varedeklarasjon i 2011, 307 g CO2/kWh, og at den har en årsvirkningsgrad på 2,4, ville den medføre et utslipp på 128 g CO2 per kWh levert energi, går det fram av notatet.
I 2012 ga strømmen i den norske miksen ifølge NVEs varedeklarasjon et CO2-avtrykk på hele 420 g CO2/kWh. Med en årsvirkningsgrad på 2,4 vil det medføre et utslipp på hele 175 g CO2 per kWh levert energi.
Dermed kommer altså elvarmepumpen betraktelig dårligere ut enn gassvarmepumpen.
Les også: Denne pumper rekordmye varme
– Undergraver el som energibærer
Næringspolitisk direktør i bransjeforeningen Norsk Teknologi, Tore Strandskog, er svært kritisk til notatet.
– Det er ikke første gang Norsk Petroleumsinstitutt prøver å fremstille el, basert på norsk vannkraft, som en hovedfiende for å promotere sine egne fossile produkter. Når NVE en gang i året kommer med sitt kakediagram som viser at mesteparten av elen som brukes i Norge er kullkraft, er det klart at det gir dem gode muligheter for det, sier Strandskog til Teknisk Ukeblad.
– Dette bidrar til å svekke utviklingen mot en mer bærekraftig energiforsyning, hevder Strandskog.
Han viser til at dagens TEK 10 (teknisk byggeforskrift) er utformet med tanke på å svekke bruk av fornybar el til oppvarming.
– Ordningen med opprinnelsesgarantier er ytterligere med på å svekke bruken av fornybar el til oppvarming gjennom at man urettmessig fremstiller bruk av norsk el som sterkt forurensende. Den bidrar til å forsterke en politisk tenkning som i praksis undergraver arbeidet mot fornybarsamfunnet og vekk fra bruk av fossilt, sier Strandskog.
Han mener dette på sikt vil svekke bruken av fornybar el i industrien, i transportsektoren og eventuelt elektrifiseringen av sokkelen. Nettopp dette har Norsk Industri tidligere advart mot.
– Opprinnelsesgarantier er en av de største miljøbløffene som noen gang er konstruert. Det er tragisk at kraftbransjen av kortsiktige kommersielle årsaker har gått inn i markedet, samtidig som de lar være å tenke på at det undergraver deres kjernevirksomhet, salg av strøm basert på fornybar energi. Dette er en politikk som ikke henger på greip, konkluderer Strandskog.
Les også: Kraftkrevende industri kjøper ikke opprinnelsesgarantier
– Ønsker teknologinøytralitet
Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Petroleumsinstitutt forsvarer overfor Teknisk Ukeblad at de har lagt opprinnelsesgarantier til grunn for sine vurderinger av elvarmepumpenes CO2-fotavtrykk, og svarer slik på kritikken fra Strandskog.
– Vi mener at regelverket i dag forskjellsbehandler gass- og eldrevne varmepumper. NP er opptatt av teknologinøytralitet og likebehandling. Vi har derfor anmodet myndighetene om å se nærmere på denne problemstillingen i forbindelse med revisjonen av energikravene i TEK 10, sier Wilhelmsen.
Hun understreker at NP ikke ønsker å forby elektrisitet til oppvarming, men å sikre likebehandling av ulike teknologier innenfor et gitt regelverk.
– Opprinnelsesgarantien avgjør
Hans Petter Kildal, som er ansvarlig for fornybarsatsingen i Bergen Energi, forsvarer Norsk Petroleumsinstitutt.
– Elektrisitetens opprinnelse påvirker CO2-utslippene til eldrevne varmepumper i aller høyeste grad. Dersom varmepumpene drives av vannkraft blir CO2-utslippet tilnærmet 0, mens det ved bruk av elektrisitet produsert med fossile kilder kan få større CO2-utslipp enn gassdrevne varmepumper. Slik systemet fungerer i dag er det kun opprinnelsesgarantier som kan bevise hvilken kilde strømmen har, og dermed også relaterte utslipp. Dette gjelder elvarmepumper så vel som elbiler og elektrifisering av sokkelen, sier Kildal.
Kraftens CO2-utslipp er ifølge Kildal nemlig avhengig av to forhold: Sammensetningen av fornybare, fossile og kjernefysiske energikilder i den nasjonale varedeklarasjonen for elektrisitet, og om strøm har opprinnelsesgaranti fra fornybar energi eller ikke.
– Påstander om null CO2-utslipp for all el vil få sub-optimale virkninger som ikke er faktabasert, sier Kildal.
Les også: Norge vil be EU vurdere om handelen med opprinnelsesgarantier fungerer
– Ikke misvisende
Han mener Norsk Teknologi er nødt til å forholde seg til systemet med varedeklarsjon for el.
– Den er fundert i energimarkedsdirektivet fra 2004 som setter krav til kraftleverandører om å vise til opprinnelsen til den kraften de har levert. De kraftleverandørene som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, som på nåværende tidspunkt er den eneste måten å spore strøm på, må forholde seg til den nasjonal evaredeklarasjonen utarbeidet av NVE, sier Kildal.
Han mener ordningen med opprinnelsesgarantier bidrar til en fakta- og kunnskapsbasert tilnærming.
– At kraftbransjen gjennom et system med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm bidrar til kunnskapsbaserte vurderinger kan verken kalles kortsiktig eller misvisende. At forbrukeren kan velge hvilke kilder man ønsker skal produsere kraften, er tvert imot et bidrag til en langsiktig utvikling mot et fornybart samfunn, sier Kildal.
Her kan du lese mer om hvordan aktørene i markedet for opprinnelsesgarantier forsvarer ordningen.
Les også:
