STAVANGER: Statoils 100 milliarders gassavtale med britiske Centrica var en gledelig nyhet for alle som har vært bekymret for fremtiden til norsk gasseksport. Men den sikrer ikke Norges rolle som en viktig gassprodusent. Sokkelen er nemlig i ferd med å tømmes for gass.
For å hindre et kraftig produksjonsfall på norsk sokkel må det gjøres minst to funn på størrelse med Luva (53 milliarder sm3) årlig. Men i år er det bare gjort tre gassfunn på norsk sokkel på til sammen mellom 14,5 og 65 milliarder sm3. Det er dessuten stor usikkerhet om Barentshav-funnene Norvarg, Skalle og Skrugards assosierte gass blir utvunnet, ettersom det ikke finnes tilgjengelige eksportløsninger.
Les også: Gassrør til Barentshavet i 2020
Tidskritisk
Konserndirektør for norsk sokkel i Statoil, Øystein Michelsen, sier det haster å gjøre nye store gassfunn.
– Det er viktig å finne mer gass for at Norge skal fremstå som en pålitelig leverandør. Derfor er vi opptatt av å få tilgang til områdene i Nordland 6 og 7. Det er her det er størst potensial for betydelige gassfunn.
Les også: Ser på "Størerøret"
Lofoten først
Norske myndigheter, med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, har signalisert et ønske om et gassrør fra Barentshavet til det eksisterende gassnettet i Norskehavet.
Dette skal muliggjøre utbygging av gassfelt som ikke er lønnsomme i dag. Og Statoil har bedt Gassco utrede muligheten for å bygge et rør i stedet for et nytt LNG-anlegg på Melkøya.
Men ifølge Michelsen er dette uaktuelt å bygge før Lofoten og Vesterålen er åpnet for petroleumsvirksomhet.
– Gasseksport fra Barentshavet ligger lengre frem i tid. Det er naturlig å starte utenfor Lofoten og Vesterålen hvor det er stort potensiale for betydelige funn. Deretter kan det bli aktuelt å forlenge røret videre nordover hvis det blir funnet nok ressurser, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Aldous forsinker Nord-Norge
Regjeringen avviser
I sommer avviste statssekretær i Olje- og energidepartementet, Per Rune Henriksen, overfor Teknisk Ukeblad at Norges gassproduksjon vil rase etter 2020.
– Vi har en åpningsprosess for den østlige delen av Barentshavet, vi er i en åpningsprosess av Jan Mayen, og har utvidet arealet for forhåndsdefinerte områder (TFO) kraftig. I tillegg er det gjort noen gode funn, blant annet på Skrugard i Barentshavet. Jeg er ikke bekymret for et såkalt kollaps etter 2020, sa han.
Les også: Økt tro på Jan Mayen-olje
Lite sannsynlig
Men argumentene til statssekretæren passer dårlig med uttalelsene til Michelsen.
Gass fra Barentshavet ser ut til å ligge et godt stykke frem tid.
Det kan bli vedtatt utvidelse av LNG-anlegget på Melkøya neste år, men LNG-markedet har store utfordringer.
Gasseksport fra Jan Mayen virker lite sannsynlig.
TFO-rundene har ikke ført til betydelige gassfunn. Og Skrugard inneholder bare mellom 2 og 7 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass.
Les også: Norge nekter å hjelpe Israel med gassfunn
Produksjonen raser
En økning av gassproduksjonen så lenge ut til å kunne kompensere noe for fallet på olje.
Men gasseksporten vil falle med over 20 prosent innen 2025 dersom det ikke gjøres nye funn.
Statens Petoro anslår at sin samlede produksjon fra felt i drift i dag og felt som er under utbygging, vil falle med 22 prosent for gass og 87 prosent for olje mot 2025.
Les også: Kraftig fall i gassetterspørselen i EU
