Gassnova har overlevert sin utredning om mulige fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge til Olje- og energidepartementet.
Der anbefaler de å gå videre med mulighetsstudier for CO2-fangst på Norcems sementfabrikk i Brevik og på Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn.
I tillegg ønsker Gassnova å avklare med Energigjenvinningsetaten i Oslo om det er grunnlag for å sette i gang mulighetsstudier av CO2-fangst ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud.
Ifølge Gassnova vil fangst av 400.000 tonn CO2 per år der kunne være realistisk.
Les også: Verdens første fullskala CO2-renseanlegg er i gang
Nybrottsarbeid
Kommunikasjonsdirektør Jannicke Gerner Bjerkås i Energigjenvinningsetaten i Oslo er svært fornøyd med Gassnovas innspill.
– Dette synes vi er veldig spennende. Vi er foreløpig på sonderingsstadiet, men vi tror dette kan ha et veldig stort potensial, også globalt. Energigjenvinning er en voksende bransje internasjonalt, og dette kan ha stor betydning for hele miljø- og klimaregnskapet i avfallshåndteringen, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Hun er ikke kjent med at det jobbes med CO2-fangst fra avfallsgjenvinning andre steder i verden. Nettopp at det vil være nybrottsarbeid mener hun er et viktig argument for å satse på CO2-fangst på Klemetsrud.
CO2-en skal fanges fra røykgassen. Hvilken teknologi som skal velges, er det for tidlig å si.
– Det er vel aminteknologien som er kommet lengst slik det ser ut i dag. Men å vurdere dette, vil være neste skritt. Først må det tas en beslutning om at Klemetsrudanlegget skal være en pilot, deretter får man velge hvilken teknologi som egner seg best til å fange røykgassen, sier hun.
Les også: Her er kullkraftverket som kan få norsk statstøtte
Store og stabile
Hun er imidlertid ikke i tvil om at Klemetsrudanlegget vil egne seg godt for CO2-fangst.
– Vi er store, en av Østlandets største landbaserte industribedrifter, anlegget har kontinuerlig drift hele året, vi antar at omfanget av CO2-utslippene herfra vil øke og vi kommer til å være i drift i veldig mange år, uansett eierskap. Dette er viktig når man skal investere i såpass dyr teknologi, sier hun.
Fra Klemetsrudanlegget produseres det i dag rundt 630 GWh varme og opptil 170 GWh el per år.
Les også: Her vil de flytte hele hovedstaden for å redde liv
En milliard
Akkurat hvor mye et anlegg vil koste, er heller ikke klart.
.png){kind=logo}
– Vi har anslått at det kanskje er rundt en milliard kroner, men det er snakk om et veldig grovt anslag, sier hun.
Hun understreker at Oslo kommune kan stille eksisterende anlegg til disposisjon, men at finansiering av investering og drift er et nasjonalt ansvar.
Før det kan bli noe av prosjektet, må det imidlertid behandles politisk, både lokalt i Oslo og nasjonalt, understreker hun.
– Men forutsatt at bevilgninger kommer på plass burde det være mulig å få realisert et anlegg for CO-fangst innen 2020, sier Bjerkås.
Transport på skip
Når det gjelder transporten av CO2-en som fanges, skriver Gassnova at det er flere som tilbyr dette på skip, og at en skipsbasert løsning vil være den mest kostnadseffektive ved en kombinasjon av begrensede mengder CO2 og relativt lang transportavstand.
CO2-en kan blant annet injiseres på Utsirahøyden eller på petroleumsfelt i senfasen.
Målet i klimaforliket om å få på plass et norsk fullskala CCS-prosjekt innen 2020. Dette ser ut til å bli vanskelig å nå.
Med framdriftsplan som skissert i Gassnovas idéstudie vil et grunnlag for investeringsbeslutning for et CO2-håndteringsprosjekt tidligst kunne legges fram høsten 2018, opplyser energiminister Tord Lien i en pressemelding.
«Dette innebærer at det vil være svært krevende å realisere fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering i Norge innen 2020. Regjeringen vil nå gå gjennom idéstudien og anbefalingene i denne, og orientere Stortinget i statsbudsjettet for 2016», heter det i pressemeldingen.
Les også: Audi lager diesel av CO2 og vann til 8 kroner literen
