.jpg){kind=small}
I etterkant av Edvard Grieg-sakene Teknisk Ukeblad skrev om før jul, har operatør Lundin slukket noen branner på nyåret ved å informere politikere om elektrifiseringen av Edvard Grieg.
Kraft, ikke varme
Torstein Sanness, administrerende direktør i Lundin, bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at Edvard Grieg kommer til å la den ene av gassturbinene gå, selv om det kommer en kraft fra land-løsning for Utsirahøyden.
Dette til tross for at det i godkjennelsesbrevet fra Olje- og energidepartementet stilles krav om at hele kraftbehovet skal dekkes ved hjelp av kraft fra land.
– Det vi sier, er at alt strømbehovet vil dekkes fra land. Så kan vi, hvis vi vil, kjøre den ene turbinen bittelitt, for å få varme til prosessen med å skille olje og vann, sier Sanness til Teknisk Ukeblad.
– Vil ikke dette si at dere bryter med vilkårene som er satt ved godkjenningen av Grieg-utbyggingen, om at alt kraftbehov skal dekkes av kraft fra land?
– Kraft er ikke nødvendigvis varme, svarer Sanness.
Avmystifiserer saken
Det var før jul at Teknisk Ukeblad avdekket uenigheter mellom Oljedirektoratet og Edvard Grieg-partnerne, der Lundin er i spissen som operatør.
Opplysningene kom i et møtereferat etter et møte mellom OD og Lundin. Ifølge OD, som har skrevet møtereferatet, hadde Lundin unnlatt å melde fra til myndighetene om at designet for Edvard Grieg-utbyggingen ikke ville tilfredsstille vilkårene fra norske myndigheter.
OD skriver også at Lundin hadde beholdt den opprinnelige designen for ikke å hindre fremdriften i prosjektet.
Lundin mener på sin side at de ikke har gjort noe galt, og føler seg «overkjørt bakfra» i denne saken.
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, har det blitt holdt flere møter på nyåret, mellom Lundin og forskjellige politiske partier. Sanness sier det har vært nødvendig for å oppklare det som har kommet frem.
– Ja, vi har vært en runde for å forsøke å avmystifisere de tingene som har kommet ut. Denne saken er en pågående prosess, og den har gått i flere år mellom oss som er operatør og myndighetene, sier Sanness.
På spørsmål om elektrifiseringssaken har blitt vrien i Edvard Grieg-utbyggingen, sier Sanness nei.
– Vi har diskusjoner rundt dette, og vi er sikre på at vi skal finne en god løsning som er best mulig for alle. Og Edvard Grieg er mer enn kraft fra land, sier han videre.
Les også: Sentrale politikere var skeptiske til Lundins design av Edvard Grieg-plattformen
Koster milliarder
Elektrifisering av Utsirahøyden har etter hvert blitt en mye omtalt sak. Det har vært et uttrykt ønske fra flere hold om at området – som foreløpig skal huse Edvard Grieg, Johan Sverdrup, Ivar Aasen og Gina Krog – skal få en samlet kraft fra land-løsning.
Statoil har også ledet et arbeid på vegne av alle partnerne på de forskjellige Utsira-feltene som skal anbefale en løsning.
Det er knyttet milliardbeløp i investeringer til en felles elektrifiseringsløsning. De forskjellige partnerne må betale sin del av kaka dersom det blir realisert.
Det er dersom en slik fellesløsning for hele Utsirahøyden kommer på plass, at Lundin må ha plattformen tilrettelagt for all kraft fra land. Hvorvidt det blir en felles løsning eller ikke, er fortsatt uvisst.
Øyvind Reinertsen, som er direktør for Johan Sverdrup-utbyggingen, fortalte Teknisk Ukeblad like før jul at det fortsatt jobbes for en fellesløsning med kraft fra land til Utsirahøyden.
Andre kilder sier at fellesprosjektet foreløpig er lagt på is, og at det i første omgang vil komme en mini-elektrifisering, som i hovedsak skal forsyne Johan Sverdrup-plattformen.
Les også: Dette er bekymringene rundt Utsira-elektrifiseringen
Forskjellige vilkår
Etter hva Teknisk Ukeblad forstår, kan hele saken også dreie seg om bisetninger og nyanseforskjeller mellom to dokumenter, som har ført til forskjellige tolkninger: Henholdsvis stortingsproposisjon 88 S – som er den offentlige versjonen av utbyggingsplanen for Edvard Grieg – og selve godkjennelsesbrevet til Edvard Grieg-utbyggingen fra Olje- og energidepartementet.
Disse to dokumentene inneholder det samme vilkåret, som dreier seg om kraft fra land – med en vesentlig forskjell: Godkjennelsesbrevet til Lundin har en tilføyelse i tillegg (uthevet i kursiv under).
Dette står i proposisjon 88 S:
«Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet.»
Dette står i godkjennelsesbrevet til Lundin fra OED:
««Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøydens skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning og legge til rette for og dekke hele sitt kraftbehov med kraft fra land, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet.»
Torstein Sanness ønsket ikke å gå dypere inn i disse forskjellene.
Les også: I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på
OED: Gjenspeiler stortingsbehandlingen
Olje- og energidepartementet har til Teknisk Ukeblad sagt at det er godkjennelsesbrevet til Lundin – altså der det spesifikt går frem at hele kraftbehovet skal dekkes med kraft fra land – som er gjeldende.
OED har kommentert følgende til Teknisk Ukeblad:
«Ved stortingsbehandlingen samtykker Stortinget i at Olje- og energidepartementet godkjenner plan for utbygging og drift. Endelig godkjenning av prosjektet gis i et godkjennelsesbrev fra departementet. For Edvard Grieg-prosjektet ble godkjennelsen gitt på vilkår som gjenspeiler proposisjonen og behandlingen av denne i Stortinget.»
Les også:
Dette er det viktigste for oljebransjen i 2014
Ambisjonen om å starte Johan Sverdrup-produksjonen i 2018 ryker
