INDERØY: I stua til Geir Fredriksen i Inderøy i Nord-Trøndelag ruver høyttalere blant forsterkere, måleapparat og annen elektronikk. Her lager han høyttalere som betegnes som noe av det ypperste som finnes.
Bransjebladet Fidelity nr. 57 skrev blant annet at forsterkere fra Adyton er noe av det beste de har hørt, uansett pris.
– Et hovedproblem innen høyttalerteknologi er at det produseres høyttalere etter en «kokebok». Alle følger samme oppskrift og derfor gjøres samme feilen om og om igjen, sier Fredriksen.
Geir Fredriksen er utdannet elektroingeniør og produktdesigner. Lyd har vært hans lidenskap og jobb i over 30 år. Eneboligen har både lytterom og verksted.
Se denne: – En av fedrelandets mest gjennomførte hjemmekinoer
Bevegelig masse
Lyd handler kort og godt om stopp og start av signaler. Da er det viktig å ha et system som har lav bevegelig masse, slik at høyttaleren kan følge signalet som kommer fra musikken uten å ha problemer med massetreghet.
– Tenk deg en bil med lav vekt og stor motor, sier Fredriksen.
En slik bil flyttes langt lettere enn en tung bil med liten motor. Det samme prinsippet gjelder for lyd. Musikk består av transienter som startes og stoppes, og det er her de små detaljene skapes.
For å skape best mulig lyd, har derfor Fredriksen plassert en rekke med små elementer vertikalt på linje i samme kabinett.
På fagspråket heter dette Line Source. Dette konseptet er sjeldent brukt i hjemme-hi-fi. Fordelene er mange. Effektivitet, lydtrykk, forvrengning og driftssikkerhet blir bedre. Flere av høyttalerenhetene har ikke noe delefilter.
– Slik er det ingen komponenter som stenger for signalveien, forringer kvalitet, gir fasedreining eller gjør andre skumle ting med lyden, sier Fredriksen.
TEST: Sonos Playbar: En drøm for alle som får angst av kabler
Det viktige samspillet
Lyden må bygges opp slik at de forskjellige enhetene som skal spille sammen fungerer optimalt sammen.
Det er viktig med sømløse overganger mellom enhetene. Supertweeter (et høyttalerelement som produserer ultrahøye frekvenser, red.anm.), fulltoner og basselement oppnår på denne måten optimalt samspill.
Fredriksen har konstruert en akustisk ventil for å gjøre det mulig å kombinere fulltoner og basskanal/transmisjonslinje i samme høyttaler.
Ved å bruke et perforert gitter og en tynn membran hindrer han at store bassutsving påvirker fulltonene.
.png){kind=logo}
– Dermed kan en nyttiggjøre seg det store volumet som befinner seg i basskanalen som også gir fulltonene samme signatur som basseksjonen, sier Geir.
Les også: Hvor mye mer lyd får du for 14000 enn 5000 kroner?
Tidkrevende lytting
Gode tekniske måleresultater er likevel ikke ensbetydende med at lyden er god.
– Det er viktig å lytte. Det er tidkrevende, men helt nødvendig for å sikre et godt resultat, sier han.
Kunnskap om ulike materialer, komponenter og hvordan disse påvirker hverandre er essensielt for en som vil lage god lyd.
Med en pinsett løfter han opp et lite flak som ligner på et lite stykke aluminiumsfolie. Den brukes i bånddiskantene. Vekten av folien er bare et par milligram. I selve høyttalerelementet utgjør folien membranen som beveger seg når høyttaleren er i bruk. På grunn av den lave vekten kreves det minimalt med energi å bevege aluminiumsfolien. Slik unngås massetreghet, og lyden blir bedre definert.
Siden bånddiskanten nesten ikke har noen bevegelig masse, kan enheten følge med helt opp til 100.000 Hz. Mange diskanthøyttalere har for tunge membraner. Ofte veier de flere gram eller mer. Da forringes presisjonen i membranens bevegelse.
Bånddiskantens overlegne kvalitet ligger i at det overhodet ikke oppstår oppbrytningsfenomener i membranen. Dette oppnås fordi hele membranen ligger i et sterkt magnetfelt og enhver bevegelse i membranen gjøres uniform over hele membranens areal. Dette skjer fordi membran og svingspole er en og samme enhet.
Sennheiser Orpheus: Beste lyd vi har hørt. Punktum
Genialt enkelt
– Også det at det hele beveger seg uniformt med strømsignalet i membranen, gjør denne løsningen til den beste. Det er egentlig genialt enkelt, mener Fredriksen.
Elektroingeniøren har forsket mye på lyd, men det å lage høyttalere og forsterkere helt fra kretskortnivå tar tid. Samtidig skal høyttalerne ta seg bra ut i stua.
Fredriksen viser frem en høyttaler der elementene er festet på en buet gjennomsiktig akrylplate på rundt 170 centimeter. Høyttaleren ser ut som en lampe. Krummingen er bevisst lagt inn for å gjøre lyden bedre.
– Det oppstår en del ekstreme lyttekvaliteter med en slik bue. Det fører til at lyden fra alle elementene treffer deg samtidig. Sitter du tre meter unna denne høyttaleren, blir du sittende i et akustisk brennpunkt, sier Geir Fredriksen.
Les også: Denne høyttaleren bruker rommet som kasse
Høy pris
Høyttalerne selges for godt over 100.000 kroner. For tiden er også Fredriksen i gang med å utvikle et eget merke, Audio Insight. Målet er å produsere høyttalere og forsterkere i et rimeligere segment, samtidig som den gode kvaliteten holdes i hevd.
– I samarbeid med Innovasjon Norge utarbeides nå en plan for hvordan disse produktene skal markedsføres internasjonalt, sier Fredriksen.
Innehaveren av Oslo Hi-Fi Center, Geir Tømmervik, karakteriserer Geir Fredriksen som et geni.
– Hvis Geir hadde bodd i USA, hadde han vært steinrik. Han er en A-kjendis på høyttalerbygging i Norge, sier Tømmervik.
Les også:
Med disse får du bedre lyd fra TV-en
TEST: B&W Zeppelin Air: TEST: B&W Zeppelin Air
