Mange norske politikere er oppsatt på at vindkraft, særlig offshore vind, kan erstatte deler av den industrien som i dag er rettet mot offshorevirksomhetene.
Men det kan reises spørsmål om dette er riktig bruk av norsk kompetanse. Norge har ingen eller liten industri knyttet til produksjon av utstyr for vindmøller. Det lille norske initiativet med Scanwind, er kjøpt av GE og amerikanere.
Få arbeidsplasser
Vårt bidrag til offshore vind kan være bygging og drift av spesialfartøyer for maritime operasjoner knyttet til offshore vind.
Bygging av vindmøller skaper få industriarbeidsplasser i Norge. Til og med Statoils eget skryteprosjekt, Hywind, er i sin helhet bygget i utlandet.
Den norske andelen består i å betale for kalaset.
Videreutvikling av eksisterende kompetanse
Skal Norge utnytte den kompetansen som er utviklet i her i landet siden oljealderen startet for 40 år siden, er sannsynligvis geotermisk energi en langt riktigere vei å gå.
Å omgjøre jordens egen varmekjerne til elektrisk energi eller fjernvarme er en oppgave som lar seg løse med den kompetansen vi har i Norge i dag.
Dette er ikke identisk med det som i dag utnyttes, grunne brønner tilkoblet en varmepumpe, slik vi finner i rundt 15 000 norske hjem, men dype brønner, mellom 5 og 10 kilometer dype hvor jordskorpens temperatur ligger mellom 150 og 250 grader Celsius.
Disse brønnene kobles til kombinerte kraft– og fjernvarmeverk.
Basislast
Fordelen med denne typen kraftverk er at de virker uansett vær, vind, nedbør og magasinfylling, 24 timer og 365 dager i året.
Det gir et godt grunnlag for basislast i vår kraftforsyning.
I tillegg har de et svært lavt miljømessig fotavtrykk og kan plasseres i de befolkningstette områdene på Østlandet, hvor forutsetningen for denne typen kraftverk er best.
Har kunnskapen
Hovedutfordringen for geotermisk energi er boring av dype brønner og geologi, nettopp områder norske miljøer har blitt verdensledende på gjennom vår oljevirksomhet.
I dag leveres over 80 prosent av alt boreutstyr til olje- og gassbransjen fra Norge. Her i landet er det utviklet teknikk og kompetanse til å bore brønner som er over 10 kilometer lange.
Gjennom en rekke initiativ på sokkelen har norske boreselskaper og tilknyttet leverandørindustri lært seg å bore i knallhardt fjell, med millimeterpresisjon i lange horisontale brønner, samt utviklet utstyr for å vedlikeholde slike brønner, noe som har vist seg å være hovedproblemet for dem som har forsøkt seg på ultradype geotermiske brønner.
Synergi
Norske geologer, geofysikere og andre geologimiljøer er blant de fremste i verden til å tolke seismikk og planlegge brønner.
De problemstillingene som stilles i forbindelse med lagring av CO2 i bakken, kontroll med oppsprekking av fjell, er de samme som stilles i geotermisk energi som hentes fra dype lag. Her er det synergi.
Krever systemkompetanse
Den norske måten å arbeide på med inngående systemkompetanse, gir også store fortrinn for å kunne sette sammen totale kraftverk basert på geotermisk varme.
Derfor er det lett å være enig med administrerende direktør Per Håvard Kleven i Devotek, som mener at geotermisk energi er bedre egnet for å utnytte norsk offshorekompetanse i framtidens energiproduksjon, ikke bare i Norge, men internasjonalt.
Utfordringen er at utfordringene ikke er synlige. De ligger dypt ned i bakken, og kan dermed ikke reises som monumenter for ivrige politikere.
