I fem av landets fylker er det nå 250 lærlingplasser som ikke er besatt.
Det gjelder fylkene Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Østfold og deler av Oppland, viser en oversikt Norsk Industri har laget.
Mange slutter
Hardest rammet er mekanisk industri.
Delt på fag er lærlingmangelen størst innen rørleggerfaget, industrimekanikerfaget og plate- og sveisefaget.
Carla Botten-Verboven, kompetansedirektør i Norsk Industri, sier problemet er tidlig frafall.
– Vi mister elevene i løpet av de to årene fra de begynner på videregående skole til de skal gå i gang med lærlingtida. Siden mange slutter, blir lærlingmangelen stor. Får vi elevene gjennom disse årene, er det greit. For får vi dem først i gang med lærlingperioden, blir de motiverte og fullfører uten problemer, sier hun til TU.no.
Feil teori
– Hvorfor slutter de?
– Problemet er innretningen på den teoretiske undervisningen. Vi må bli flinkere til å tilrettelegge undervisningen slik at den blir relevant for jobben elevene skal gjøre etterpå. Bedriftsnærhet er ordet, sier hun.
Hun bruker engelskundervisningen som eksempel.
– Hvorfor skal disse elevene lese Shakespeare? Gi dem en engelsk manual som de kan få bruk for senere. Den vil de kose seg med! Slik kan vi stimulere interessen og vise respekt for det elevene skal gjøre etter skolegangen, sier Botten-Verboven.
Ikke lønn
Avisene er fulle av oppslag om den gode lønnsutviklingen for norske arbeidstakere. Siviløkonomer og ingeniører brukes ofte som eksempler på lønnsvinnere.
Industriarbeidere tjener mindre enn disse gruppene.
– Jeg tror ikke de slutter på grunn av lønnsnivået. Lønnsnivået i norsk industri er jo godt, sier kompetansedirektøren.
