Teknologirådet vil sette av minst 500 millioner kroner årlig til piloter av store teknologiprosjekter, og mer hvis det trengs.
Prosjektene skal kunne støttes over ti år. Teknologirådet ser for seg et klimafond som kan støtte 2-4 pilotprosjekter årlig fra 2012. Pilotene kan for eksempel være flytende vindmøller eller fabrikker som lager superrent silisium til solceller.
Det kom frem da rådet i dag la frem to rapporter, «Et fond for norsk klimateknologi» og «Et norsk fond for utslippsreduksjoner?».
Heller nytt enn gammelt
Spørsmålstegnet bak ordet «utslippsreduksjoner» antyder rapportenes konklusjon. Teknologirådet heller mot at et klimafond heller bør støtte nye og høyteknologiske pilotprosjekter enn gammel teknologi, som vil utgjøre den største andelen av klimatiltakene frem mot 2020.
Teknologirådet ønsker en bærekraftig politikk for innovasjon og teknologiutvikling, og har laget rapporter om dette siden 2005.
– Den største barrieren er å få prosjekter gjennom den fasen vi kaller «dødens dal», sier prosjektleder Jon Fixdal i Teknologirådet.
Les også: – Klimafond bør dekke elektrifisering
NTNU og SINTEF:<br/> Krever klimafond til ny teknologi
«Genial» idé går treigt
I 2009 sa Trond Giske at ideen om å lage et klimafond etter mal av industriens NOx-fond er en «genial» måte å gjøre det på. Men lite har skjedd siden den tid, se
Det er uenighet om en rekke av premissene for et klimafond:
- Begrunnelsen for å opprette fondet
- Formålet med fondet
- Organiseringen av fondet
- Finansieringen av fondet
- Tidsperspektivet for fondet
To ulike fond
Teknologirådet har også sett på om man bør lage et eget fond for utslippsreduksjoner i tillegg til et fond for klimateknologi. Konklusjonen er at et fond etter modell av NOx-fondet ikke vil fundere så godt for industrien.
NOx-fondet har innført ny og bedre teknologi som gir varige klimakutt, mens et klimafond vil gå til drift av klimatiltak med gammel teknologi. Når støtten fra fondet så forsvinner, risikerer man at ingenting varig er oppnådd, skriver rapportforfatterne:
«Dermed vil klimagevinsten opphøre i det fondet ikke lenger er virksomt.»
Sparte på NOx-fondet
Den største utfordringen er å finne ut hvem som skal betale for klimakuttene. Da industrien ble enige om å kutte NOx-utslippene måtte de betale 4 kroner per tonn utslipp inn til NOx-fondet. Samtidig ble en avgift på 15 kroner tonnet fjernet. Hvis man innfører et klimafond blir det verre.
.png){kind=logo}
– Et klimafond vil derimot bli en ny utgift for bedriftene, sier Jon Fixdal.
Teknologirådets rapport peker på at det er bortimot umulig å finansiere et fond for utslippsreduksjoner uten at det går ut over viktige hensyn. De understreker behovet for å unngå karbonlekkasje og tap av arbeidsplasser.
Toini Løvseth i Finnfjord AS, en representant for kraftkrevende industri, mener det er umulig for industrien å bære alle kostnader ved klimakutt. Da blir ikke driften lønnsom.
– Et slikt fond kan ikke finansieres av industrien. Det går bare ikke, sier hun, og ber om at man heller satser på teknologitiltak som for eksempel energigjenvinning.
– Umulig å bygge industri
Norsk Industri frykter norske særavgifter som kan jage norske industribedrifter til andre himmelstrøk med mindre strenge klimaregler.
– Vi har allerede karbonlekkasje fra Europa til verden rundt, og dette vil øke frem mot 2020, sier Trygve Østmo i Norsk Industri under Teknologirådets frokostmøte om saken. – EU skal redusere utslippene med 21 prosent fra 2005-2020. Legger du klimaforliket på toppen blir det umulig å bygge ny industri i Norge. Utfordringen er å utløse nye tiltak uten at det gir karbonlekkasje.
Han foreslår å fjerne CO2-avgiften i petroleumssektoren og heller kreve inn penger til fondet på den måten.
– Jeg er skeptisk
Finansdepartementet er skeptiske til hele ideen om et klimafond, og enda mer skeptiske til å la oljebransjen slippe CO2-avgifter.
– Jeg er noe skeptisk til tanken om et fond, sier statssekretær Kjetil Lund (Ap) i Finansdepartementet. – Noe av det jeg er skeptisk til er å ta CO2-avgiften på sokkelen og bygge opp et fond. Da tar man fra kontantstrømmen. Da bryter man handlingsregelen eklatant og pumper mer penger inn i økonomien. Og man bryter prinsippet om at forurenser skal betale.
Regjeringen har satt av 500 millioner kroner til miljøteknologi de neste årene, altså mye mindre enn det Teknologirådet nå foreslår. Lund mener det ikke hjelper med ensidige norske tiltak som et fond.
– Vi må passe oss for å gjennomføre en klimapolitikk som bare flytter utslippene. Det eneste som hjelper er å redusere antall kvoter. Et fond i seg selv løser ikke det, sier Lund.
Les Lunds blogg hos Arbeiderpartiet
Høyre ønsker langsiktighet
Høyres Nikolai Astrup skryter av regjeringens satsing på miljøteknologi, men mener den ikke gir den langsiktigheten norske bedrifter er avhengig av.
– Et fond binder opp investeringer over flere år. Det gir langsiktighet og er bedre enn å bevilge over årlige budsjetter, sier han og peker på behovet for å sette av flere titalls milliarder kroner i et fond på sikt.
En representant for Det Norske Veritas tok ordet under dagens møte og fremhevet Storbritannia og Singapore som posisjonerer seg som mekka for dem som satser på henholdsvis vindkraft og solceller, og at dette toget går nå. Men Finansdepartementet er ikke redde for å stå igjen på stasjonen.
– Det at andre land gjøre mye og har gode støtteordninger er bra. At teknologi blir utviklet i utlandet er bra. Da kan vi kjøpe den og ta den i bruk her, sier statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet. – Problemet er at vi ikke har høye nok globale karbonpriser, det ville gitt en helt annen giv.
Les også:
– Tidenes markedssvikt
Under møtet ble Lund anklaget for å være markedsliberalist, mens Høyres Nikolai Astrup ble anklaget for å være tilhenger av statlige inngrep. Det var som om de hadde byttet roller. Astrup forsøkte å rydde opp i forvirringen.
– Det vi snakker om her er jo tidenes markedssvikt, sier han. – Det er altfor billig å forurense. Vi må selvsagt bruke prismekanismen, men i mangel av en global klimaavtale må vi også bruke nasjonale virkemidler, for eksempel et fond.
Norge skal kutte 12-14 millioner tonn CO2 innen 2020, ifølge klimaforliket på Stortinget. Spørsmålet er om man kommer utenom et fond som kan støtte utviklingen av ny teknologi.
– Et fond er et alternativ til kvoter eller avgifter. I prinsippet er kvoter og avgifter de mest effektive tiltakene. Av ulike grunner er ikke dette alltid aktuelt. Da kan et fond være en mulighet, sier Jon Fixdal i Teknologirådet.
