– Endelig er byggingen i gang, sier Svein Olav Høyland.
Han er direktør for feltutviklingen av Gina Krog i Nordsjøen, og det første stålet er nettopp blitt kuttet på Hereemas verft i Nederland. Dette er samme verft som også bygget Valemon-plattformen.
Gina Krog-stålet ble kuttet 11. desember. Høyland har jobbet med Gina Krog i syv år.
Ifølge Statoil blir stålunderstellet det største som noen gang er bygget ved verftet. Det skal veie 17.000 tonn og skal bli 142 meter høyt, før det senkes ned til havbunnen på vårparten i 2015.
På havbunnen er målene 60 ganger 50 meter. På toppen er målene 42,5 ganger 26,25 meter. I tillegg kommer boremodulen som veier 250 tonn. Denne skal integreres i plattformdekkets nederste nivå.
Les også: Dette er bekymringene rundt Utsira-elektrifiseringen
40 år siden
Også Terje Masdal, prosjektdirektør for Gina Krog anleggsutbygging, er på plass i Nederland for å markere den nye fasen prosjektet går inn i.
– Det er en utrolig spesiell følelse å se første stålkutt, sier han.
Planleggingen og prosjekteringen har pågått i ca. 10 måneder, nå går prosjektet inn i byggefasen.
– Så langt er vi veldig fornøyd med den jobben Hereema har gjort med prosjekteringen, nå forventer vi at de leverer understellet til feltet som avtalt, til riktig kvalitet og med gode HMS-resultater, sier han videre.
Les også: Fjernstyrt plattform snart klar for Valemon
Dagny
Det er 40 år siden Gina Krog ble funnet. Da under navnet Dagny. Men med manglende teknologi, ble feltet liggende lenge. Dessuten var Dagny mindre enn man håpet på for 40 år siden.
– På 70-tallet gikk man bare på elefantjakt. Dagny, som feltet het den gangen, var et «pinglefelt» i forhold til andre funn som ble gjort på den tiden, og det var bare gass, sier Høyland.
1974 var samme år både Statfjord og Sleipner Vest ble funnet. I 1978 ble det som skulle bli Statoils første feltutbygging – Gullfaks – funnet, og året etter gikk champagnekorkene, ifølge Statoil, i taket for funn som Oseberg, Snorre og Troll.
– I et slikt selskap var Dagny lite – og det største ble naturlig nok utbygd først, skriver Statoil på sine nettsider om Gina Krog.
På slutten av 1990-tallet var de fleste elefantene utbygd. Dagny ble hentet fram igjen.
Statoil så dermed nærmere på det geologiske landskapet i områdene rundt Dagny. I 2006 ble prospektet Ermitrude definert. Et tilleggsfunnn kunne gi helt nye muligheter, og i 2007 ble det funnet både olje og gass i prospektet.
Geologene lurte da på om det kunne være olje under gassen i Dagny og at det kunne ligge en sammenhengende oljesone under både Ermitrude og Dagny. I 2008 ble det boret nye brønner og mistanken ble bekreftet.
– Vi boret bare litt dypere. Da fant vi olje også, sa Helge Lund på en pressekonferanse under ONS i 2008.
Les også: Norge er en miniputt på grønn teknologi
225 millioner fat
Ifølge Høyland viser avgrensingsbrønnene at reservoarene trolig inneholder om lag 225 millioner fat oljeekvivalenter, men anslagene varierer siden feltet er komplisert.
En av grunnene til at Gina Krog-utbyggingen har måttet vente var behovet for teknologiutvikling innenfor boring av horisontale brønner.
– Reservoaret er som skallet på en appelsin, roterende styrbare systemer og geostyring av brønner gjør det mulig å treffe rett med brønnene og slik hente ut større reserver på en mer effektiv måte. Det gjør det lønnsomt å bygge ut feltet.
– Nå høster vi av teknologiutviklingen som har pågått i Statoil og industrien siden feltet ble funnet, forklarer Høyland.
Oljen fra Gina Krog skal lastes om bord i en ombygd oljetanker fra Heidrun-feltet som lagerskip. Heidrun får et nytt lagerskip som nå er under bygging hos Samsung-verftet i Sør-Korea.
På samme verft skal også plattformdekket til Gina Krog bygges, med byggestart i juli neste år.
– Nå jobber vi med å mobilisere folk til å følge opp byggeprosjektet. Noen er på plass, men vi trenger flere, sier Terje Masdal.
Ifølge Statoil skal man sommeren 2015 starte boringen av Gina Krog-brønnene. Riggen som skal gjøre jobben er foreløpig under bygging i Singapore. Det er mye som skal på plass før produksjonsstart, første kvartal 2017.
Les også:
Nytt krav kan gjøre et oljefelt to milliarder dyrere å bore
Her skal Statoil lete neste år
Flyttet brønn én kilometer, fikk et helt oljefelts produksjon tilbake
