En rapport laget av Pöyry og Cicero for LO-forbundet Industri Energi om elektrifisering av Utsirahøyden tok utgangspunkt i en samlet virkningsgrad for bruk av gassturbiner på 80 prosent. Dette tallet gjenspeiler den beste tilgjengelige teknologien (BAT).
Rapporten ble utgangspunktet for at Industri Energi mente det var bedre for klimaet med gassturbiner enn elektrifisering av Utsirahøyden.
Rapportforfatterne måtte senere innrømme overfor Teknisk Ukeblad at de burde brukt et lavere tall om de hadde hatt mer tid til å undersøke saken. På grunn av god kvalitet på oljen er nemlig varmebehovet på Utsirahøyden svært lavt.
Informasjon Teknisk Ukeblad har innhentet fra Statoil, viser at turbinen på Gina Krog-feltet blir av typen LM2500+. Statoil opplyser at gassturbinpakkens oppgitte virkningsgrad, inkludert tap i girboks og generator, er 37,8 prosent.
Les også: Slik kan de FÅ penger for å overta et helt oljeselskap
Uten varmegjenvinning
Turbinen har ikke girboks, men om man regner inn tapene knyttet til hjelpeutstyr som pumper og vifter, mener Statoil at tallet 37,8 prosent gir et dekkende bilde.
Men ifølge Statoil blir typisk virkningsgrad under drift lavere på grunn av noe degradering av turbinen og at den sannsynligvis vil operere på lavere last med årene.
«Så rundt 36 prosent som typisk virkningsgrad gir et bedre langsiktig bilde», opplyser pressetalsmann Ørjan Heradstveit i Statoil til Teknisk Ukeblad.
Gassturbinpakken får ikke installert varmegjenvinningsanlegg (WHRU), som kunne økt den elektriske virkningsgraden noe. Det kunne også gitt prosessvarme og økt den totale virkningsgraden ytterligere, men varmebehovet på Gina Krog er svært lavt, kun 1,5 MW, ifølge Heradstveit.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er gassturbinpakken heller ikke utstyrt med moderne teknologi som reduserer NOX-utslippene.
Les også: Elektrifisering kan likevel være mer klimavennlig enn gassturbiner på sokkelen
28 prosent virkningsgrad
Kraftbehovet på Gina Krog beregnes å øke fra 22 MW rundt oppstart i 2017 til om lag 25 MW, før det synker til rundt 9 MW i 2025. På det nivået skal det holde seg på til 2035, ifølge Plan for utbygging og drift (PUD) for feltet som eierne har levert til Olje- og energidepartementet.
Basert på opplysningene Statoil har gitt Teknisk Ukeblad, har professor Lars O. Nord ved NTNU beregnet virkningsgraden til 28–29 prosent når lasten synker til 9 MW. Han understreker imidlertid at beregningen ikke kan gjøres helt eksakt når lasten synker under 50 prosent.
Nord påpeker at Statoil kunne vurdert andre løsninger, for eksempel å bruke flere mindre gassturbiner som kjøres nært full last og etter hvert minke antall turbiner som kjøres.
En annen løsning kunne vært å bytte til en mindre gassturbintype når lasten går ned, slik at virkningsgraden hadde blitt høyere.
– Ved vedlikehold, kanskje hvert tredje år, byttes vanligvis turbinen ut og skipes til land for utskiftning av deler. Den erstattes da ute på feltet med en ny eller tidligere vedlikeholdt turbin, vanligvis av samme type. Men ved et slikt tilfelle kunne man vurdere å installere en mindre turbin isteden, sier Nord.
Les også: På disse plattformene fyrer de minst for måkene
Forutsetter elektrifisering
Men Statoil har ingen planer om dette.
– Dette er ikke et tema. Gina Krog har et pålegg om å tilknyttes områdeløsning på Utsirahøyden, påpeker Heradstveit.
Stortinget har nemlig vedtatt at alle feltene på Utsirahøyden skal dekkes av kraft fra land så raskt som mulig og senest i 2022. Dette vedtaket er blant annet LO-forbundet Industri Energi svært kritiske til.
– Hva synes dere om beregningen på 28–29 prosent virkningsgrad på en last rundt 9 MW?
– Vanskelig å synse om dette ettersom 9 MW er et anslag, og siden det er knyttet noe usikkerhet om det vil komme så lavt, sier Heradstveit.
Les også:
Overdrev klimaeffekten av gassturbiner i ny Utsira-rapport
Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene
