Da Kvalitetsreformen kom i 2003, anbefalte myndighetene universiteter og høgskoler å bruke den statistiske normalfordelingen for karakterer.
Statistisk sett skal 10 prosent av studentene få toppkarakteren A, mens 25 prosent skal få B. Totalt skal 35 prosent få enten A eller B.
Ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at de fleste universitetene og høgskolene gir bedre karakterer enn dette.
Rausest på Kjeller
Høgskolen i Akershus er aller snillest. Der får 13,7 prosent av studentene A, mens hele 35,4 prosent får B – totalt 49,1 prosent.
– Årsakene er flere. Vi har høy gjennomsnittsalder på studentene med yrkeserfaring. Vi har også spesielle opptakskrav til noen studier, blant annet krav om fagbrev/yrkeserfaring etter fullført fagutdanning. I tillegg har vi mange videreutdanningstilbud. Vi opplever at mange av studentene er sterkt motiverte for å oppnå gode resultater. Mange har for eksempel permisjon fra jobb, sier Olgunn Ransedokken, prorektor ved Høgskolen i Akershus.
Hun viser til at enkelte studier har en spesiell profil.
– Generelt er avdeling for yrkesfaglærerutdanning og avdeling for produktdesign de med størst forskyvning mot karakteren B. For produktdesignstudentene antar vi at det kan knyttes til den omfattende opptaksprøven de må levere før søknaden vurderes, og at vi allerede her skiller ut studenter som ikke er motivert, sier prorektoren.
Hun sier at høgskolen ga færre A-er og B-er tidligere.
– I 2005, 2006 og 2007 lå tildeling av A-er på samme nivå som ved andre høgskoler. Imidlertid tildeler vi noen flere B-er enn andre høgskoler, men vanligvis ikke så mange som i 2008 og 2009, sier Ransedokken.
Også Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås gir 13,7 prosent av studentene A, mens 43,4 prosent får B. UMB er dermed det av universitetene som ligger mest over normalfordelingen.
UiB fyker oppover rankingliste
Et tegn på kvalitet?
Høgskolene i Nesna og Bergen, private NITH samt Universitetet i Bergen ligger omtrent på samme nivå.
Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, avviser at de er for snille.
– I utgangspunktet skal karakterene være basert på samme kravene ved alle institusjonene. Det er også utviklet ordninger for å sikre at dette etterleves i sensureringen, for eksempel bruk av eksterne sensorer. Men disse forutsetningene er ikke forenlig med mekanisk bruk av normalfordelingskravene. At noen institusjoner kommer ut med bedre karakterer enn andre kan altså henge sammen med at kandidatenes prestasjoner er bedre, sier rektoren.
– Hvordan det?
– Det kan skyldes at studentene er bedre – fordi konkurransen ved opptak er hardere. Det kan også skyldes at undervisningsoppleggene er bedre. Dette er ihvertfall en alternativ forklaring til at enkelte institusjoner gir for gode karakterer, sier Grønmo.
Strengest ved Mjøsa
Tallene viser at både NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger ligger over normalfordelingen. Universitetene i Tromsø og Agder ligger derimot omtrent på normalfordelingen.
Få læresteder er strengere enn stipulert. Høgskolen i Gjøvik ligger lengst under normalfordelingen. Der får 8,2 prosent av studentene A, mens 22,6 prosent får B.
Asbjørn Bjørnset, seniorrådgiver ved UiB, har analysert karakterfordelingen for Universitets- og høgskolerådet. Han peker på flere årsaker.
– Avvikene er ikke så store at dette er et alvorlig problem, men vi ser at det er forskjeller i karaktergiving på institusjonsnivå. Det er det grunn til å se nærmere på, sier han.
Han viser til at fagsammensetningen ved skolene spiller inn. Karakterene i teknologiske fag er for eksempel en større spredning i karakterene enn humanistiske fag og samfunnsfag.
– Forskjellene kan også skyldes at noen læresteder har flinkere studenter enn andre, men det kan også skyldes at de bruker karakterskalaen annerledes. Det vil være mest problematisk, sier Bjørnset.
