Ifølge OLF har Olje- og energidepartementet (OED) lagt opp til en langt høyere fremtidig produksjonsbane enn tidligere i fredagens petroleumsmelding .
– Dette er mye høyere enn det som ble lagt frem i statsbudsjettet. Det er interessant. Hadde det vært lagt opp til samme løp i Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet, hadde der det grunn til å tro at ressursanslaget hadde vært høyere, sier Gro Brækken, administrerende direktør i OLF, til Teknisk Ukeblad.
Forskuttert med åpning
Hun mener regjeringen tydeligvis har forskuttert at man skal åpne Lofoten og Vesterålen.
Likevel er ikke Lofoten og Vesterålen nevnt konkret i meldingen som ble lagt frem på fredag.
Behov for nytt areal
OED skriver i petroleumsmeldingen. "Det har ikke blitt åpnet nytt areal på norsk sokkel siden 1994. Det er behov for å åpne nye områder snart for å bidra til å opprettholde produksjonen på norsk sokkel etter 2020. Derfor har regjeringen besluttet å igangsette en åpningsprosess for havområdene rundt Jan Mayen og den del av tidligere omstridte området som ligger vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør."
Ifølge grafer som ble vist under OEDs presentasjon av oljemeldingen på fredag vil Norge kunne ha et produksjonsforløp på nærmere 210 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter per år i 2030. I revidert nasjonalbudsjett 2011 oppgis en petroleumsproduksjon på omtrent 115 millioner Sm3 per år i 2030.
Les også: – Oljeindustrien skal nordover
Lofoten lenger frem
– Bortsett fra at det gjennomføres en prosess med kunnskapsinnhenting i områder er Lofoten og Vesterålen ikke nevnt. Vi i OLF ønsker å understreke at det er viktig at prosessen så raskt som mulig etter 2013 går over i en konsekvensutredning etter petroleumsloven, sier Brækken.
Hun peker på at prosessen i Lofoten og Vesterålen er langt mer fremskreden enn i Barentshavet.
Godt fornøyd
– Det er ekstremt viktig at man får til en åpning av Lofoten og Vesterålen, i forhold til norsk næringsutvikling og transportløsninger sørover. Dersom man finner gass i Barentshavet, vil transporten sannsynligvis gå østover mot Russland. Dersom det skjer tilsvarende i Lofoten, har man allerede de eksisterende funn og et delvis utviklet transportnett som gjør at man kan få til en god løsning sørover. I tillegg ligger Lofoten langt foran Barentshavet i åpningsprosessen, med seismikk på plass og en kunnskapsinnhenting som er i gang, sier Brækken.
OLF er godt fornøyd med innholdet i den lenge etterlengtede petroleumsmeldingen. Brækken sier seg langt på vei enig med olje- og energiminister Ola Borten Moes ord om at det er en melding for fremtiden.
Tillitserklæring
– Førstereaksjonen er at det er en tillitserklæring til petroleumsindustrien, og en viktig vitamininnsprøyting for oss. Med sju år siden forrige petroleumsmelding er det viktig for industrien å få en tydelig retning pekt ut. Det er ikke mange industrier som er så langsiktig som olje- og gassnæringen. Dette må vi også vise utad, og peke på de store mulighetene som ligger innenfor verdiskapning, sysselsetting og utvikling, sier Brækken.
Hun kunne likevel tenke seg et sterkere fokus på særlig den fattige del av verden sitt behov for energi, for å kunne få til den utviklingen som de selv ønsker.
Les også: – Vi må sette klimamålene ut i livet
Usolidarisk politikk
– Det er usolidarisk politikk å mene at man skal stoppe norsk olje og gassproduksjon. Enten vil det bety at man sier nei til utvikling i mange land eller at disse landene må få petroleumsressurser produsert på mer forurensende måter enn det gjøres i Norge. Jeg har stor respekt for miljøvernerne, men globale utfordringer krever globale svar Vi er avhengige av fossile brensler, det vil stå for 50 prosent av verdens energiressurser i 2040, selv om vi når FNs togradersmål . Da er det kanskje viktigere at noen går foran og viser at man kan produsere det så energieffektivt og CO2-fattig som mulig. Her ligger Norge på verdenstoppen. Men det kan fortsatt stilles krav til industrien. Desto strengere krav, desto bedre blir industrien, sier Brækken.
