Ifølge OLF har Olje- og energidepartementet (OED) lagt opp til en langt høyere fremtidig produksjonsbane enn tidligere i fredagens petroleumsmelding .
– Dette er mye høyere enn det som ble lagt frem i statsbudsjettet. Det er interessant. Hadde det vært lagt opp til samme løp i Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet, hadde der det grunn til å tro at ressursanslaget hadde vært høyere, sier Gro Brækken, administrerende direktør i OLF, til Teknisk Ukeblad.
Forskuttert med åpning
Hun mener regjeringen tydeligvis har forskuttert at man skal åpne Lofoten og Vesterålen.
Likevel er ikke Lofoten og Vesterålen nevnt konkret i meldingen som ble lagt frem på fredag.
Behov for nytt areal
OED skriver i petroleumsmeldingen. "Det har ikke blitt åpnet nytt areal på norsk sokkel siden 1994. Det er behov for å åpne nye områder snart for å bidra til å opprettholde produksjonen på norsk sokkel etter 2020. Derfor har regjeringen besluttet å igangsette en åpningsprosess for havområdene rundt Jan Mayen og den del av tidligere omstridte området som ligger vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør."
Ifølge grafer som ble vist under OEDs presentasjon av oljemeldingen på fredag vil Norge kunne ha et produksjonsforløp på nærmere 210 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter per år i 2030. I revidert nasjonalbudsjett 2011 oppgis en petroleumsproduksjon på omtrent 115 millioner Sm3 per år i 2030.
Les også: – Oljeindustrien skal nordover
Lofoten lenger frem
– Bortsett fra at det gjennomføres en prosess med kunnskapsinnhenting i områder er Lofoten og Vesterålen ikke nevnt. Vi i OLF ønsker å understreke at det er viktig at prosessen så raskt som mulig etter 2013 går over i en konsekvensutredning etter petroleumsloven, sier Brækken.
Hun peker på at prosessen i Lofoten og Vesterålen er langt mer fremskreden enn i Barentshavet.
Godt fornøyd
– Det er ekstremt viktig at man får til en åpning av Lofoten og Vesterålen, i forhold til norsk næringsutvikling og transportløsninger sørover. Dersom man finner gass i Barentshavet, vil transporten sannsynligvis gå østover mot Russland. Dersom det skjer tilsvarende i Lofoten, har man allerede de eksisterende funn og et delvis utviklet transportnett som gjør at man kan få til en god løsning sørover. I tillegg ligger Lofoten langt foran Barentshavet i åpningsprosessen, med seismikk på plass og en kunnskapsinnhenting som er i gang, sier Brækken.
OLF er godt fornøyd med innholdet i den lenge etterlengtede petroleumsmeldingen. Brækken sier seg langt på vei enig med olje- og energiminister Ola Borten Moes ord om at det er en melding for fremtiden.
Tillitserklæring
– Førstereaksjonen er at det er en tillitserklæring til petroleumsindustrien, og en viktig vitamininnsprøyting for oss. Med sju år siden forrige petroleumsmelding er det viktig for industrien å få en tydelig retning pekt ut. Det er ikke mange industrier som er så langsiktig som olje- og gassnæringen. Dette må vi også vise utad, og peke på de store mulighetene som ligger innenfor verdiskapning, sysselsetting og utvikling, sier Brækken.
.png){kind=logo}
Hun kunne likevel tenke seg et sterkere fokus på særlig den fattige del av verden sitt behov for energi, for å kunne få til den utviklingen som de selv ønsker.
Les også: – Vi må sette klimamålene ut i livet
Usolidarisk politikk
– Det er usolidarisk politikk å mene at man skal stoppe norsk olje og gassproduksjon. Enten vil det bety at man sier nei til utvikling i mange land eller at disse landene må få petroleumsressurser produsert på mer forurensende måter enn det gjøres i Norge. Jeg har stor respekt for miljøvernerne, men globale utfordringer krever globale svar Vi er avhengige av fossile brensler, det vil stå for 50 prosent av verdens energiressurser i 2040, selv om vi når FNs togradersmål . Da er det kanskje viktigere at noen går foran og viser at man kan produsere det så energieffektivt og CO2-fattig som mulig. Her ligger Norge på verdenstoppen. Men det kan fortsatt stilles krav til industrien. Desto strengere krav, desto bedre blir industrien, sier Brækken.
