Rett over påske skal Nærings- og handelsminister Trond Giske legge frem den nye stortingsmeldingen for norsk romvirksomhet.
Mye vil, ifølge statsråden, være annerledes enn den første meldingen fra 1986. Giske mener at norsk romindustri er undervurdert.
– Den nye stortingsmeldingen vil være veldig annerledes fra den forrige. I løpet av det kvarte århundret som er gått siden forrige stortingsmelding er mye forandret, og det vil gjenspeiles i det nye dokumentet. Det viktigste er at bruken av satellitter har eksplodert, og at vi har fått helt nye anvendelsesområder, sier Trond Giske til Teknisk Ukeblad
En liten hemmelighet
– Det er kanskje en liten skjult hemmelighet i Norge at vi har en veldig sterk romindustri. Den omsetter for seks milliarder kroner i året, den er veldig internasjonalt rettet, og eksportandelen er svært høy. Det meste som lages går ut av landet, Giske.
Et virkelig stort forretningsområde vil, ifølge Giske, komme til å bestå i tjenesteutvikling, sortering, systematisering og omsetting av data til anvendelig informasjon for offentlige etater eller bedrifter.
– Store mengder data fra satellitter går i dag tapt fordi man ikke har utviklet nok tjenester til å utnytte disse dataene. Vi ser derfor et enormt marked for tjenesteutvikling, og denne meldingen er en strategi for å få innrettet den norske satsingen på de områdene hvor vi har det største kommersielle vekstpotensialet, sier Giske.
Les også: USA tester nytt romvåpen
Ingen krumspring
En annen viktig faktor ved den nye stortingsmeldingen er at den økte satsningen ikke kommer til å resultere i noen særlige krumspring vekk fra kjernen i norsk romvirksomhet.
– Jeg kan si allerede nå at nytteperspektivet vil være enda mer forsterket i denne meldingen enn hva det var for 27 år siden. Vi er et lite land, og bør fortsatt fokusere på områder med stor anvendelse og samfunnsmessig nytte, sier statsråden.
Den norske rompolitikken kan kanskje virke litt lite spenstig sammenlignet med land som sender sine statsborgere ut i verdensrommet. Norge, kanskje best kjent utenfor landets grenser som oppdagere og eventyrere, er et tilbakeholdent land når det kommer til satsning på romfarere.
Og slik vil det forbli dersom Giske får bestemme.
– Vi kommer nok heller ikke denne gangen til å satse på norske astronauter eller utforskning av verdensrommet, sier Giske.
Les også: Tale kan bli Norges første astronaut
Nyttestrategi
Denne samfunnsmessige nyttestrategien er noe Norge har vært svært bevisst på siden den norske komiteen NOU 1986:1 ble nedsatt i 1985 med mandat til å trekke opp hovedlinjene i norsk rompolitikk.
Rolf Skår, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for informasjonsteknologi og romvirksomhet og tidligere administrerende direktør i blant annet Norsk Romsenter og Norsk Data, var medlem av NOU 1986:1-komiteen.
Han mener også at det fortsatt er riktig av Norge å droppe astronautene.
– Astronauter gir kanskje stolthet, men de gir ingen nytte, mener Skår.
Utypisk rompolitikk
Skår legger også til at Norges rompolitikk er svært atypisk sammenlignet med de fleste andre land.
– I mange land foregår det meste av romvirksomheten innad i romsenteret, og ofte er romvirksomhet et spørsmål om prestisje. For oss den gangen var det viktigste å bygge en industri, å skape noe utenfor oss selv, slik at hele landet kunne få dra nytte av vår virksomheten i rommet, sier Skår til Teknisk Ukeblad.
Trond Giske kan på sin side bekrefte overfor Teknisk Ukeblad at denne tankegangen videreføres, og at Norges olje- og gassaktivitet vil reflekteres betydelig i den nye meldingens innhold.
Tyngdepunktet i det nye dokumentet vil være enda lenger mot nord.
– Nordområdeperspektivet kommer til å stå enda mer sentralt. Olje- og gassaktiviteten vil øke i årene som kommer, og det oppstår stadig nye sikkerhetspolitiske spørsmål rundt dette. I tillegg gir nordøstpassasjen flere muligheter og utfordringer. Bare gjennom satellitter og infrastruktur i rommet kan vi overvåke disse arealene. Derfor er rommet så viktig for Norge, sier Giske.
Les også: Sjekk alt det spennende som skal skje i verdensrommet
Førende
Ifølge Giske vil den nye stortingsmeldingen bli et førende dokument.
– Alle departementene skal bli enige om hovedtrekkene, og den vil derfor veie veldig tungt, fordi den vil bli førende for mange departementers politikk fremover.
Om stortingsmeldingen vil stå dersom det skulle komme et regjeringsskifte denne høsten, er imidlertid uvisst.
– Meldingen som kommer nå gjelder kun for vår regjering og for vårt flertall. Selv om vi vedtar denne meldingen, kan det godt hende det kommer en ny regjering som vil prioritere annerledes. Opposisjonen får flagge hva de mener i Stortinget, sier statsråden.
Les også:
