Forkjemperne for Norge som internasjonal datasenternasjon har lenge måttet nøye seg med lovende kalkyler, spektakulære datategninger og internasjonal konferanseskryt.
Se videopresentasjoner for prosjektene Rennesøy, Lefdal Gruve og Greenfield (Entra).
Men nå kommer det første av dem omsider i drift. Og det skulle bli Rogaland og Rennesøy som først fikk hull på byllen ved å signere den første kunden.
– Vi har forhandlet i flere måneder og ble enige om å inngå avtaler i forrige uke. For oss var dette et avgjørende øyeblikk, sier administrerende direktør Knut Molaug i Green Mountain Data Center til Teknisk Ukeblad.
Les mer om Rennesøy: Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter
Nordisk it-kjempe
Hvem kunden er, vil ikke Molaug ut med. Men han opplyser at det er snakk om «en større nordisk it-aktør».
– Dette betyr rent praktisk at byggearbeidene starter førstkommende mandag. Gravemaskinene kommer på plass allerede i morgen, sier han.
Veien fram har vært lang, og Molaug og Rennesøy-miljøet har en fordel i å ha finansiell ryggdekning fra famillieeide Investeringsseelskapet Smedvig.
Stavangerfamilen solgte ut Smedvig ASA (ble Seadrill) og sitter på en pengebinge på rundt 10 milliarder kroner. Kundens størrelse i rent effektforbruk blir heller ikke offentliggjort.
– Jeg kan ikke opplyse om effekt. Men har signert avtale nok til å vurdere risikioen som akseptabel for å starte opp. Det er situasjonen. Vi vii tilrettelegge for 12,5 MW (rundt fem ganger større enn eksempelvis Cerns planlagte Tier 0-senter , journ. anm.), men ikke alt blir tatt i bruk umiddelbart, sier Molaug.
Bakoverlente myndigheter
I Norge er datasenter-stordrift drift ikke bare en langsiktig fanesak for IKT-Norge, men samtidig en i stor grad distriktsbasert oppstartnæring som har slitt – og fortsatt sliter – med å oppnå stor nok kundemasse til å starte driften.
Datasenterprosjekter i Finland (Google), Island (Opera Software og Uninett Sigma) og nå senest Sverige (Facebook, i konkurranse med en norsk aktør) har greid å utnytte lave kraftpriser og nordisk klima til å hanke inn storfisk.
Les også: Herfra skal Facebook serve hele Europa
– Det som har vært en ulempe, er at Norge ikke har vært på kartet. Finland, Sverige og Island har representert Norden, mens Norge har vært fraværende. Da meglerselskapet GVA i fjor skulle gi ut en rapport over de beste landene for etablering av grønne datasentre, ble Ikke Norge nevnt, illustrerer Molaug.
Les også: Fjellhallene står tomme
Unntaket
Norge har vært det nordiske unntaket, tross at internasjonale aktører har skrytt hemningsløst av norske klimamessige, politiske, geologiske og energimessige fortrinn.
Globale tungvektere har like fullt fulgt de norske teknisk-økonomiske analysene med argusøyne, med pilotresultatene som har pekt til himmels for både Lefdal Gruver (Måløy), Rennesøy-prosjektet, de to Rjukan-prosjektene Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park – og senest Entra Eiendom/HPs Greenfield-prosjekt på Fet i Akershus.
Men det virkelig store besparingspotensialet utløses først når sentrene blir fulle av datakunder. Og hittil har det mest kritiske manglet:
Den første storfisken – eller «ankerkunden». Dette til tross for at IBM ønsker norsk datasenter og HP nylig altså fant tonen med Entra med en svært lignende avtale.
– Det at man i Norge gjør seg avhengig av en gigantisk ankerkunde, er både bra og dårlig. Men ventetiden på den store fisken kan være tøff både for investorer og aktører, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge.
Lykkes tross bumper i veien
I Finland har man til sammenligning funnet metoder for å bruke EU-omstillingsmidler til å sentralisere statlig datasenterdrift og akademisk tungregning i et gigantisk senter i Kajaani , attpåtil gjennom det forlengst etablerte statsforetaket CSC.
Island lokker med ekstreme kraftpriser og null nettleie.
I Sverige har grønne datasentre skattefritak de sju første årene, og ikke minst subsidierte myndighetene den nevnte Herfra skal Facebook serve hele Europa med opptil 130 millioner svenske kroner.
Felles for alle våre nordiske naboer er et bevvist prisregime rundt kraft til grønne datasentre, noe vi så langt ikke har i Norge.
Dette utjør grovt sett en tredjedel av kostnadene til grønne datasentre. Også Rennesøy betaler det Molaug kaller «markedspris» på strøm.
– Dette er industri, ikke eiendom. Derfor vil vi i jobbe videre for samme rammer som kraftkrevende industri.Vi har likevel en komparativ fordel i forhold til de andre norske prosjektene gjennom at Rogaland-regionen ligger på det laveste kraftprisnivået i landet, og har gjort det de siste tre årene, sier han.
Les også:
