Husby Amfi er Norges første større prosjekt med lavenergiboliger. Da den første planleggingen
startet i 2001, var målet at energibruken i de 51 leilighetene i to blokker skulle mer enn halveres i forhold til standardleiligheter. – Jeg bodde tidligere i en enebolig der strømregningen var et mareritt, nå bruker vi nesten ikke strøm, og varmtvannet merker vi overhodet ikke, forteller Hans Hogstad.
Han og kona har bodd i Husby Amfi siden leilighetene var ferdig i 2006. I dagliglivet er det lite ut over mindre utgifter som minner dem på at de bor i en blokk som er ganske enestående i norsk sammenheng. Varmt tappevann varmes opp med en kombinasjon av varmepumpe og en varmeveksler som trekker ut varme fra gråvannet.
Nye forskrifter
– Husby Amfi la på mange måter malen for de nye tekniske forskriftene fra 2007, sier Tor Helge Dokka, seniorforsker hos Sintef Byggforsk.
Bygningskroppen er utstyrt med 250 mm isolasjon, av disse er 50 mm kryssisolert for å bryte kuldebroer i bindingsverket. I taket og under gulv mot grunn er det 400 og 300 mm isolasjon. Det synes ikke som veldig mye i dag.
– Nei, men det var det da Husby ble prosjektert, sier Dokka som spiller en sentral rolle i utviklingen av lavenergiboliger og passivhus i Norge.
Merprisen er ikke veldig høy. – Våre anslag var 800-900 kroner kvadratmeteren, vi endte på rundt 1100, sier Dokka.
Superisolerte vinduer
Vinduene er trelags, med to lavemisjonsbelegg, argongass og avstandsstykker og ramme med lavt varmetap. Det skal gi en U-verdi på 0,95 W. Ramme og karm er ikke isolerte – det fantes ikke på det norske markedet da Husby Amfi ble prosjektert og bygget. Men Dokka advarer:
– Jeg tror at vi i framtiden må ha etterkontroll for beregnet energiforbruk, det vil virke skjerpende på bransjen. I dag er det ikke alle vinduer som holder den U-verdien de lover. I praksis er mange av vinduene som lover en U-verdi på 1,2 langt dårligere.
Varmegjenvinning
I leilighetene på Husby Amfi er det ikke installert mer enn en liten panelovn i hver leilighet. I tillegg er det elektriske varmekabler i baderomsgulvet. Det gir nok effekt til å varme opp leilighetene. Noe av hemmeligheten ligger i en varmeveksler som tar varme fra luften som blåses ut av leiligheten og varmer opp friskluften som trekkes inn.
– Balansert ventilasjon med god varmegjenvinning er et absolutt must i lavenergiboliger og passivhus, sier Dokka. I Husby Amfi er det brukt en roterende varmeveksler der et aluminiumshjul med hull for luftgjennomstrømning er kjernen i systemet. Utluften overfører varme til aluminiumet som fører varmen videre til den kalde friskluften.
– Slike blir vanligere nå, de har en virkningsgrad på opp til 90 prosent og det er ikke nødvendig med noe avløp for kondensvann, sier Dokka. Effekten er så god at det ikke er behov for elektrisk ettervarme, som ofte er nødvendig med konvensjonelle kryssvarmevekslere eller motstrøms varmevekslere.
Komplisert styring
Sentralt i ethvert lavenergibygg står styring av lys og varme.
– Det er vel det eneste vi er litt kritiske til, det er for komplisert i bruk, sier Hogstad. Han er spesielt kritisk til brukervennligheten for barnefamilier og for de eldste beboerne. Systemet i Husby Amfi er slik at beboerne kan styre varmen, skru av alt lys og redusere temperaturen når leiligheten er tom. I tillegg er det nattsenking. Som en ekstra bonus kan beboerne hele tiden lese av eget strømforbruk og se dette opp mot beregnet forbruk. I tillegg er det utviklet en webløsning som gjør det mulig å styre alt via PC-en.
– Jeg er enig, styringssystemet skulle vært enklere, sier Dokka. – Automasjonsbedriftene blir for opptatt av hva som går an å legge inn i et system på bekostning av brukervennlighet og hva det er behov for. I prinsippet trenger man kun to ting: en bryter som slår av de kretsene man ikke trenger og en visualisering. Rett og slett en moderne utgave av det gamle wattmeteret.
Kvalitetshus
En forutsetning for at lavenergi- og passivhus skal fungere er at de er korrekt bygget. Med de mengdene byggefeil som rir norsk byggenæring er det grunn til å spørre om den er i stand til å produsere slike boliger i større antall.
– Ja, det tror jeg. De som er motivert til å ta i bruk ny kunnskap, klarer det aldeles utmerket, sier Dokka. Han peker på at i annen industri er det nye og strengere krav som ofte fører til nyutvikling og forbedring.
– I klimameldingen er det satt fornuftige målsettinger. Byggenæringen må være med, men den trenger noen som går foran.
Undersak 1
Umulig på Lillehammer
Mens leilighetene i Stjørdal er populære og selges til høye priser, er ikke lavenergiboliger like populært alle steder. Et prosjekt med 32 miljøleiligheter i Smedstadlunden på Lillehammer viste seg umulig å få solgt.
– Det ble for teknisk, det ble ingeniørhus som folk ikke ville ha. Jeg tror vi gikk for langt i forhold til hva folk vil ha i dag, sier Pål Sjetne, administrerende direktør i Lillehammer og omegns boligbyggelag, Lobb.
– Den innvendingen kan jeg forstå, sier Hans Hogstad.
Sjetne har ikke gitt opp miljøprosjektet, men før han trekker det opp av skuffa for et nytt forsøk vil han ta hensyn til de signalene som kom i første salgsrunde.
– Vi skal gjøre det litt koseligere og justere rent praktiske ting. Folk liker ikke at vinduene ikke kan åpnes og de vil ha peis.
– Men de vinduene kan jo åpnes, det der er bare tull, sier Dokka.
Tregt i Tromsø
I box-konseptet i Tromsø går heller ikke strålende, selv om det er det eneste passivhuset i Husbankens database. Kun sju hus, eneboliger i rekke, er ført opp så langt.
Karen Reinholdsten, daglig leder i Passivhus Norge som står bak konseptet, bor selv i et av dem, og vurderer nå å slå sin leilighet sammen med naboleiligheten. – Det er bare de med høy utdanning og vel så det som er interessert i slike hus, folk flest bryr seg ikke, sier Reinholdtsen. Hun er likevel ikke i tvil om at interessen for passivhus vil øke.
– Da det startet i Tyskland for noen år siden var interessen også laber, nå er etterspørselen formidabel. Alt som er nytt, virker litt skremmende på folk.
Bra i Bergen
Bergenserne er derimot åpne for både lavenergihus og passivhus. ByBo AS fører nå opp 52 lavenergileiligheter og 28 som fyller kravene til passivhus.
– Salget gikk som normalt helt til markedet stoppet i fjor høst, forteller Kjetil Helland, daglig leder i ByBo. Kjøperne fordeler seg mellom de som vil bo i området, og de som kjøper på grunn av konseptet.
Fjernvarme B
ByBo har ytterligere 150 leiligheter under planlegging, 100 av disse ligger i områder der det er gitt konsesjon for fjernvarme med tilknytningsplikt.
– Vi ville planlagt annerledes hvis vi ikke var pålagt å knytte boligene til fjernvarme. Det er billigere å bruke solfangere enn å bruke fjernvarme, men det er uaktuelt å installere begge deler, sier Helland. – Politikerne burde vurdere å sette en energigrense for tilknytningsplikten. Da kan fjernvarmen brukes i bygninger med større energibehov og det ville bli lettere å bygge passivhus.
Undersak 2:
Enova-støtte
Enova kan gi støtte til bygging av passivhus med opp til 20 prosent av merkostnaden ved bygging.
– Merkostnadene ligger normalt mellom 500 og 1000 kroner kvadratmeteren, sier seniorrådgiver Anne Gunnarshaug Lien i Enova. Hun forteller at Enova kun gir støtten til profesjonelle aktører, aller helst de som bygger flere boliger. – Det største hinderet i dag er nok manglende kunnskap hos utbyggerne. Et passivhus krever mye, både under planlegging og utføring. Lien sier Enova vil fortsette å gi støtte inntil passivhus er etablert i markedet, kompetansen er god på prosjektering og bygging og merkostnadene er redusert.
Da nye tekniske forskrifter var under utarbeidelse i fjor hevdet mange at mer isolasjon og tjukkere vegger og tak ville gjøre fuktskader til et enda større problem enn det er i dag. Lien avviser at dette skaper vanskeligheter for passivhus. – Jeg har ikke hørt om noen passivhus der det er verken fukt, råte eller soppskader. Mitt inntrykk er at de følger opp nøye og lager tørre bygg. Passivhus er kvalitetsbygg, sier hun.
Undersak 3:
Lager norsk standard
I samarbeid med Sintef Byggforsk arbeider Standard Norge med et forslag til en norsk standard for lavenergihus og passivhus med utgangspunkt i den tyske passivhusstandarden (se faktaboks). – Vi kan ikke bruke bare 15 kWh i Norge, et hus i Karasjok ville fått en meter tjukke vegger og varmegjenvinningsanlegget måtte ha en virkningsgrad på 100 prosent med et slikt krav, sier Thor Endre Lexov, prosjektleder for standardiseringsarbeidet.
Han leder arbeidsgruppen som skal legge frem et første utkast for en arbeidsgruppe allerede i januar. Et forslag blir lagt ut på høring i løpet av våren eller forsommeren.
– Vi vil nok ha en standard på plass før mars 2009, sier Lexow. Han får støtte fra Passivhaus i Tyskland som har regnet seg frem til at et passivhus etter tysk standard bygget i Rovaniemi i Finland måtte ha 600 mm isolasjon.
Tor Helge Dokka sitter i arbeidsgruppen som lager utkastene.
– En norsk standard vil nok ha omtrent de samme varmetekniske ytelsene som et tysk, men vi må akseptere et høyere varmetap på grunn av klimaet.
Slik det ser ut nå, vil det bli to passivhus-standarder i Norge, en som tilsvarer den tyske og som vil gjelde i Oslo-regionen og langs kysten rundt Sørlandet, Vestlandet og opp mot Trøndelag. – Så diskuterer vi en standard for arktiske passivhus, sier Dokka. Han antyder at standarden for lavenergihus vil ligge et sted mellom de nye tekniske forskriftene og passivhusstandarden.
