Vindkraften i Norge er vant til å møte motbør. Det gjorde de også på Norsk Petroleumsforenings seminar «Offshore vind – den nye oljen, subsidiesluk eller ingenting?» torsdag ettermiddag.
– Her skal jeg presentere fem grunner til å glemme vindkraften, begynte rådgiver og siviløkonom Jørgen Bjørndalen til et publikum som først og fremst bestod av folk fra energibransjen.
De fem grunnene
– 1. Kostnadene er svært høye. Det er en alvorlig bekymring, sier Bjørndalen.
– 2. Hvem skal bruke all den kraften? Vi har allerede mye kraft. Vi kan bruke noe på å elektrifisere sokkelen, men grovt sett sitter vi med et problem hvis vi bygger ut mye vind nå.
– 3. Jeg kan ikke se noen dyrere måte å frakte energi på enn gjennom kabler til havs. Det er mye billigere å transportere olje og gass.
– 4. Vi kommer til å få store problemer hvis vi subsidierer vindkraft nå. Det vil være en stimulans til økt kraftforbruk, fordi prisen vil gå ned.
– 5. Norge har ett konkurransefortrinn, hvis vi legger godviljen til, nemlig leverandørindustrien innen offshoresektoren. Men da må de til England og Asia, vi kan ikke begynne med å subsidiere industrien kraftig hjemme først.
– Kun én positiv ting
«Offshore vind – koster det mer enn det smaker?» var tittelen på Bjørndalens innlegg, som er ment å spore til diskusjon, noe det også gjør.
– Det eneste positive jeg klarte å komme på å si om vindkraften er at den nesten ikke fører til CO2-utslipp, sier Bjørndalen.
Jørgen Bjørndalen er siviløkonom og cand. oecon. fra Norges Handelshøyskole. Han jobber som konsulent og har hatt oppdrag for en rekke europeiske energiselskaper og energimyndigheter.
– Mangler infrastrukturen
En annen siviløkonom fra NHH var også med på å helle kaldt vann i blodet på de frammøtte. Jørgen Festervoll fra Adapt Consulting har jobbet mye med elnettet og utvekslingen mot Europa.
– Dette krever tid og penger, sier Festervoll. – Jeg tror vi må snakke om offshore vindkraft i et lengre perspektiv enn 2020. Vi snakker heller om 2030-40-50. Man må tilpasse seg virkeligheten.
Som Teknisk Ukeblad har omtalt en rekke ganger, får Norden et kraftoverskudd på minst 16 terawattimer (TWh) alt i 2012, ifølge tall fra Nordel. Det kan føre prisene kraftig nedover, og det blir mindre lønnsomt å bygge ut ny kraft med mindre man får flere eksportkabler til utlandet. Dermed kan det spøke for vindsatsingen som mange politikere lover.
– På kort sikt har vi en utfordring, men jeg tror dette løser seg på lengre sikt, sier Festervoll.
Alle vil eksportere vindkraft
Dersom man skal bygge nye kabler for å få til en vindsatsing i Norge, vil det ta lang tid og koste enorme summer. Dessuten er det mange som har tenkt samme tanke, påpeker konsulenten.
– De fleste land som Norge eksporterer til, som Nederland og Tyskland, vil selv få et kraftoverskudd fram mot 2020, sier Festervoll. – Nederland har som nasjonalt mål å bygge ut 6 gigawatt (13 TWh årlig) innen 2020. De vil blant annet bygge en ny ledning til Norge for å eksportere strømmen. Så dette må bli mer samspilt, så vi får en felles virkelighetsforståelse.
Store summer
– En ny Norned-kabel på 700 megawatt (MW) kan teoretisk sett levere 6 TWh årlig, men Statnett har regnet ut at eksporten i praksis ikke vil bli på mer enn rundt 2 TWh, sier Festervoll.
For å kunne bygge ut vindkraft til havs, trenger man kabler. Det har vært diskutert å bygge et ledningsnett til havs. Festervoll peker på at dette vil koste 150 milliarder kroner. Bare den norske delen av et offshorenett i den sørlige Nordsjøen vil koste 30-40 milliarder kroner.
– For å kunne eksportere 30 TWh må vi kanskje ha 15 Norned-kabler. Dette er den enkleste kabelen å bygge, og den koster 600 millioner euro og tar 5-6 år å bygge, sier Festervoll.
Ser det i 40-årsperspektiv
Åpningsinnleggene la opp til en mer edruelig diskusjon om fornybar energi enn det man ser ellers i valgkampen. Inviterte politikere fra Venstre, SV og Arbeiderpartiet fulgte opp.
– Ser vi 40 år fram i tid, ser vi offshore vind på en annen måte. Vi kan kombinere norsk vannkraft- og offshorekompetanse og utvikle en ny næring. Vi ser dette i et 40-årsperspektiv og er optimister. Industrien kommer til å være pådrivere her, sier statssekretær Øyvind Slåke (Ap) fra Nærings- og handelsdepartementet.
– For meg er det viktig at vi produserer havvindkraft utenfor Norge, sier Venstres Alvhild Hedstein. – Vi må elektrifisere sokkelen, for utslippene fra oljebransjen er så store. Vi vil at det skal stilles krav når man gir konsesjoner til olje og gass at 10 prosent av investeringene skal gå til fornybar energi.
– Pålegger man 10 prosent i avgift eller merkostnad, kan det gå ut over marginale felter, og dermed gi oss dårligere ressursutnyttelse, parerte Slåke.
Vil bruke store penger
På seminaret var det også innledninger fra StatoilHydros prosjektleder på offshore vind, som fortalte om selskapets satsing på blant annet Hywind. Også Sway fortalte om sin flytende vindturbin som skal testes de neste årene. Flere norske aktører posisjonerer seg i dette nye markedet innen offshore vindkraft, selv om utbyggingen først og fremst må skje utenfor Norge.
– Vi syns det er flott at vi har aktører som tror på ny teknologi, sier statssekretær Henriette Westhrin (SV) i Finansdepartementet. – Vi må som politikere være villige til å bruke store penger på dette og se for oss en framtid uten fossil energi. Da blir det mange huller i energiforsyningen som må fylles av en rekke ulike teknologier.
Vil satse i Asia
NHO-organisasjonen Norsk Industri etterlyser mer norsk aktivitet mot de store forurenserne i sør.
– Vi må ha mer fokus på å komme med teknologiske løsninger i land hvor energibehovet eksploderer, som India og Kina, sier Bror Yngve Rahm i Norsk Industri.
Men ikke alle er like fornøyde ved tanken på at Norge skal eksportere sin dyrebare fornybare energi.
– Ingen tenker på industrien, sier Jan Strømme i Industri Energi, som frykter at strømprisene kan variere veldig og skape problemer for langsiktigheten i industrien.
