– Den eneste måten å få ned de globale CO 2-utslippene på, er en global resesjon. Det kommer ikke til å skje, selv om vi nå får en tilbakegang i europeisk økonomi, sier professor i energipolitikk ved New College i Oxford, dr. Dieter Helm.
Han sitter sentralt i klimaarbeidet i EU.
Stoltenberg taus om klimaforliket
Må ha CO -skatt
Helm mener at det ikke foreligger noen muligheter for en internasjonal klimaavtale, og at CO 2-utslippene derfor kommer til å øke dramatisk globalt sett.
– Kyotoprotokollen er stort sett en europeisk greie. De fleste EU land har klart å oppfylle denne fordi industrien er blitt mye mindre siden 1990. I Storbritannia er mye av reduksjonene kommet fordi vi har lagt ned store deler av vår stålindustri. Men det betyr bare at vi har overført disse utslippene til Kina og at utslippene av CO 2 globalt sett har økt med fem prosent, sier Helm.
– Det eneste tiltaket som kan bidra til å endre det mønsteret vi nå ser, er å innføre en global skatt på CO 2, sier Dieter Helm.
Legger CO2-press på regjeringskolleger
Langt igjen
Han får følge av visepresident Richard Jones i det internasjonale energibyrået, IEA. Jones mener at utviklingen går i feil retning når store land som Tyskland forlater atomkraft og satser på gasskraft.
Selv om dette gir lavere utslipp av CO 2 enn kullkraft, så er utslippene høyere enn for atomkraft.
– Vi er lenger unna en global klimaavtale enn noen gang, mener Jones.
Usikkert klima for u-landskvoter
Stor klimautfordring
Verdens kullforbruk øker, og det er ikke uten bivirkninger.
– Vi ser at blyinnholdet i kroppen til amerikanske barn på vestkysten øker. Det skyldes at forurensningene fra Kina føres over Stillehavet og når den amerikanske vestkysten, sier Jones.
Han mener at dette bare er et symptom på at utviklingen i verden går i gal retning.
Mens energiforbruket i OECD-landene nærmest er på null, vokser det kraftig i land som Kina og India. Her har hundrevis av millioner av mennesker fått tilgang på elektrisk kraft de siste årene.
– 50 prosent av veksten i energiforbruket kommer fra kull, og det meste av dette er i Kina og India. Dette er fra nye kraftverk som kommer til å bestå lenge, og som representerer en stor klimautfordring, sier Jones.
CO2-fangst bare lønnsomt for nye kraftverk
Sterkt subsidiert
– Fornybar energi er ikke regningsvarende. I dag er fornybar kraftproduksjon kraftig subsidiert. Det har medført at det investeres i anlegg der det ikke er fornuftig: Solenergi i Nord-Europa og vindkraft der det ikke blåser. Totalt er det brukt 60 milliarder dollar årlig på subsidier til fornybarindustrien, sier Jones.
Men han legger til at dette ikke er enestående.
Subsidiene for fossil energi er mye høyere: Totalt subsidieres fossil energi med 409 milliarder dollar årlig. Det er særlig i land i Midtøsten, Venezuela, India og Kina som fossil energi er sterkt subsidiert.
– Dette bidrar til økt energietterspørsel og høye priser. Vi må gjennom en prisreform for å endre dette bildet, sier Jones.
