Det viser Teknisk Ukeblads gjennomgang av søkertallene til NTNU de siste tre årene. Tallene, som stammer fra Samordna opptak, viser markante forskjeller mellom studietilbudene på Gløshaugen når det gjelder søkning.
Alene på toppen troner siv.ing.-studiet i nanoteknologi, som er Gløshaugens mest ettertraktede studium. Antall søkere til hver av de 30 studieplassene på nanoteknologi gikk opp 5,77 i 2008 til 6,43 i 2010. Med det har nanoteknologistudiet aller flest søkere per studieplass.
Antall studenter med dette studiet som førstevalg økte fra 173 til 193 studenter i denne perioden.
Til værs
– Jeg tror nanoteknologi er populært av to grunner. For det første er det nytt og spennende. For det andre er det høye opptakskrav. Det gjør det attraktivt, sier Bjørn Hafskjold, dekan ved NTNUs fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Også siv.ing.-studiet i industriell økonomi og teknologiledelse kan vise til søkervekst. Samtidig har studiet nest flest søkere per studieplass. 5,32 søkere kjemper om hver av de 110 plassene på NTNUs ind.øk-studium.
Dette er også studiet som aller flest søker seg til. I 2010 hadde 586 søkere dette studiet som førstevalg.
Tredje flest søkere per studieplass har siv.ing.-studiet i industriell design. 3,47 søkere kjemper om hver av de 30 plassene på dette studiet.
Pilene nedover
Men her er utviklingen noe mer negativ. Antall søkere per plass har gått ned fra 4,92 i 2008 til dagens nivå. Antall primærsøkere sank fra 123 til 104 i perioden.
Størst er nedgangen likevel for siv.ing.-studiet i industriell kjemi og bioteknologi. Dette studiet, som har færrest søkere per studieplass, har mistet en god del søkere de siste årene. Antall søkere per studieplass er gått ned fra 1,49 til 1,03 etter 2008. Antall søkere med studiet som førstevalg sank fra 134 til 103 i løpet av disse årene.
– Kjemifaget i videregående skole oppfattes som vanskelig. Vi jobber derfor for å fremme interessen for kjemi der. Vårt inntrykk er ellers at de som velger å ta kjemi på videregående er flinke elever som heller søker seg til medisin- ,tannlege- og veterinærstudier, der opptakskravene er høyere, sier Hafskjold.
Han påpeker at verken det totale antall søkere eller den nedre opptaksgrensen for studiet ikke er gått ned.
– Nedre opptaksgrense er viktig for oss fordi den forteller noe om søkerkvaliteten. Nedre opptaksgrense for industriell kjemi og bioteknologi ligger på samme nivå som andre siv.ing.-programmer, sier dekanen.
Flest A-er
Når opptakskravene er høye, er det bare søkere med gode karakterer som får plass. Statistikk fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at NTNU sammen med Universitetet i Oslo er lærestedene der flest studenter får toppkarakteren A.
.png){kind=logo}
Det gjelder henholdsvis 12,3 og 12,9 prosent av studentene.
Internt på NTNU er andelen toppstudenter høyest ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Der fikk 15 prosent A i 2010.
– Høye opptakskrav, kombinert med at vi har litt eldre og mer modne studenter som jobber veldig hardt på et institutt med stor grad av konkurransekultur. I tiden før innleveringer er det gjerne studenter her midt på natten, sier Casper Boks, professor i produktdesign ved NTNU, til Universitetsavisa.
Søknadsfristen til høyere utdanning går ut 15. april.
