Den høye etterspørselen etter ingeniører gjør at flere får seg jobb før de avlegger siste eksamen.
Større press
Solveig Osborg Ose, forskningsleder ved Sintef Helse, peker på at oppgangstidene ikke bare har positive sider.
– Høykonjunktur betyr at det er stor etterspørsel etter bedriftenes produkter. Da må de ansatte stå på for å dekke etterspørselen. Når det i tillegg er vanskelig å rekruttere nye ansatte på grunn av det stramme arbeidsmarkedet, kan det bli mye bruk av overtid. Dette kan i sin tur føre til høyere sykefravær. Presset på arbeidsstokken blir stort i høykonjunkturer, sier hun.
Det er med andre ord enkelt å få seg jobb, men jobben blir mer krevende enn i dårlige tider.
Enkel logikk skulle tilsi at bedriftene i oppgangstider har råd til å investere i bedre arbeidsmiljø.
Slik er det nødvendigvis ikke, ifølge forskeren.
Stiger
– Det er i gode tider bedriftene går med overskudd og burde investert i arbeidsmiljøtiltak. Det er derimot ikke sikkert det er her fokuset er i oppgangstider, fordi de jobber ensidig med å dekke etterspørselen etter bedriftenes produkter, sier Ose.
Hun peker også på effekten av at flere marginale arbeidstakere får jobb i oppgangstider.
– Med marginale arbeidstakere menes de som ikke har 100 prosent arbeidsevne. Dersom disse har dårligere helse enn andre arbeidstakere, kan dette bety at sykefraværet øker og effektiviteten går ned i oppgangstider. Perioder med arbeidsledighet kan også virke disiplinerende på arbeidsinnsatsen, ved at det får store konsekvenser å miste jobben. I oppgangstider svekkes disiplineringseffekten, og arbeidstakerne løper mindre risiko ved en lavere arbeidsinnsats. Derfor går for eksempel sykefraværet ned når ledigheten stiger, sier Ose.
