Planen som Eni Norge har lagt fram innebærer en rekke nyvinninger både organisasjonsmessig og teknologisk. Planen er utarbeidet i samarbeid med Statoil og NOFO, som er oljeselskapene organisasjon fro oljevernberedskap. Planen legger vekt på å styrke den kystnære oljevernberedskapen i det Goliat-feltet ligger kun 53 kilometer fra land.
Planen skal legges fram for myndighetene for godkjenning i forbindelse med tildeling av de endelige utslippstillatelsene for Goliat-utbyggingen.
Bryter med forutsetningene
Bellona mener at planen som forligger ikke er god nok Bellonas leder Frederic Hauge mener oljeselskapet ENIs oljevernplaner for Goliat-feltet i Barentshavet vil bryte med Stortingets forutsetninger, som sier at beredskapen skal være like god der som ellers på sokkelen.
– Oljevernberedskap så nært land og under så ekstreme værforhold vil kreve langt mer enn det ENI har lagt fram, sier Hauge.
– Forholdene i Barentshavet er helt annerledes enn i Nordsjøen, med beinhardt vær, høyere bølger, lavere temperatur og månedsvis med mørketid. Da kreves det ekstra beredskapstiltak for at Stortingets forutsetninger skal være oppfylt. Det har ikke ENI tatt på alvor, og selskapets beredskapsplan må derfor bli avvist, sier han.
Følger ikke Petroleumsmeldingen
Hauge henviser til gjeldene Stortingsmelding om petroleumsvirksomheten nr 38 (2003 – 2004) hvor det er et krav at beredskapen i Barentshavet skal være minst like god som på resten av sokkelen. - Får ENi det som de vil, vil deler av beredskapen ha en responstid på hele 60 timer. Det er ikke i nærheten av å være godt nok når beregninger viser at oljen kan nå land på under halvannet døgn, sier Hauge.
Omfattende organisasjon
Beredskapen rundt Goliat-feltet er flerdelt. Det ligger et beredskapsfartøy ved plattformen, det er landbaserte depoter, i Hasvik og Måsøy samt at lokale fiskere får opplæring og trening i å håndtere oljevernutstyr. Alle oljevernoperasjoner ledes fra et felles kontor i Hasvik på Sørøya.
Måler på havbunnen
Det er lagt stor vekt på å forhindre utslipp under utbygging av feltet, samt med ekstra overvåking under produksjon. Sensorer på havbunnen i kombinasjon med en fjernstyrt miniubåt(ROV) skal følge utviklingen på havbunnen kontinuerlig.
.png){kind=logo}
I tillegg til sensorer på havbunnen og visuell kontroll med ROV, så er det montert overvåkingsutstyr på plattformen og på beredskapsfartøyet for å overvåke havoverflaten. Både infrarøde sensorer og radarer brukes for å sjekke havoverflaten, noe som er nødvendig i mørketiden.
Samles i kartsystemet
Ved eventuelle utslipp vil Eni slippe ut bøyer med AIS sender e montert, slik at det blir mulig å følge utslippet med fly og satellitt. Alle disse signalene samt bildene fra radarer og infrarøde sensorer vil vises på de digitale kartsystemene om bord i beredskapsfartøyet.
Permanent organisasjon
Bruken av lokale fiskere vil sikre en permanent beredskapsorganisasjon lokalt. Tidligere har ikke fiskere fått anledning til å dra oljelenser og være en del av beredskapen. Meningen er at fiskerne skal kunne håndtere lette og iddels tunge oljelenser og oppsamlingsutstyr. Hele denne ordningen med bruk av fiskere vil være avhengige av myndighetenes godkjenning.
Har begynt på opplæring
Eni har lagt stor vekt på ha det best tilgjengelige utstyret når de har planlagt for beredskapen rundt Goliat. Det er allerede avholdt øvelser hvor lokale fiskere, kystverket og forsvaret har deltatt. Et av de viktigste elementene er bruk av landgangsfartøy for å kunne sette i land utstyr der hvor en eventuell olje flyter i land.
Lå i PUD
I forbindelse med Plan for utbygging og drift var det lagt vekt på oljeverneberedskapen. Den planen Eni har lagt fram følger de prisnippene som er nedfelt i PUD og i de konsekvensutredningene som lå til grunn for myndighetenes og Stortingets godkjenning av prosjektet.
