Google fikk i vår mye oppmerksomhet for sin virtuelle brille Project Glass.
Nå konkurrerer flere brilledesignere i det noe høyteknologiske brillemarkedet.
En av årets innovasjoner
Time Tech kåret Google Glass til en av 2012's beste innovasjoner tidligere i år.
Brillen består enkelt sagt av en datamaskin innebygget i brillerammen, som gjør brillen i stand til å utøve diverse funksjoner.
På Googles brille kommer en 1.3 cm stor skjerm til syne ved at man vrir hodet opp og til høyre, og brukeren skal da kunne fotografere og dele bilder, bruke video-chat, sjekke avtaler i en innebygget kalender og få tilgang til kart via internett.
TEST: En helt utrolig kjapp PC
Konkurranse
Nå har brillen Glass imidlertid fått konkurranse.
Det amerikanske firmaet Vuzix har snart en spesifikasjon klar for brillen Smart Glasses M100. Brillen fra Vuzix benytter seg av operativsystemet Android, og kan operere tråløst via bluetooth eller wifi for å vise skjermbilder fra applikasjoner på mobiltelefonen på brilleskjermen.
Vuzix-brillen kommer med integrert mikrofon, ørestykke, kamera, bevegelsessensorer og GPS, og skal lanseres i 2013.
Allerede i desember i år skal det såkalte SDK (Software Development Kit) gjøres tilgjengelig for programutviklere. Også en svensk leverandør, Penny, er kommet på banen.
TEST: Slik er lomme-iPaden
Blandede mottagelser
Brillekonseptet har generelt sett fått blandede mottagelser.
Mange mener at brillen kan være et yndet sted for Google å infiltrere reklame for brukerne, en påstand Google selv har nektet for at de kommer til å gjøre.
Professor Dag Svanæs, ansvarlig for fagområdet menneske-maskin interaksjon ved Institutt for Datateknikk på NTNU, og har forsket på faget i over 20 år. Han har blandede synspunkter rundt databrillen.
– Man skal aldri si aldri når det kommer til teknologi, men for å få til et godt og brukervennlig produkt av denne brillen så må den skape en nødvendighet blant folk. Jeg ser ikke hvordan denne brillen skal passe inn i hverdagen.
Les også: Google lanserer 10.000 innendørskart
Hemningsløse tenåringer
Svanæs peker på at han har tatt feil før, og han nevner at tenåringer er mer hemningsløse når det kommer til aksept av ny teknologi.
– Tenåringer tar i høyere grad til seg ny teknologi av denne typen. Merkevarebygging er også viktig for et slikt produkt, og det kan ha mye å si om briller får høy sosial status. Men den må likevel fungere til et spesielt formål, det holder ikke at den bare er «kul».
Tidligere i år bygget Google merkevare da de sørget for at brillen satt på samtlige modeller under en kolleksjonsfremvisning under New York Fashion Week. Modellene filmet publikum idet de strenet nedover catwalken, og laget etter hvert dokumentar fra filmingen.
Les også: Opera-direktør omvender studenter til pirater
Skrekkscenario
Svanæs ser for seg et skrekkscenario der brillen kan få en innebygd funksjon lik den man finner hos piloter som flyr apachehelikopter, hvor man får informasjon om fienden opp på en skjerm. Han ser imidlertid for seg en litt mer vennlig utgave.
– Teknologi for ansiktsgjenkjennelse er allerede utviklet av blant annet Google og Facebook. Dersom brillen tas i bruk vil den kanskje kunne brukes til å gjenkjenne ansikter når man går på gata, kartlegge hvem disse menneskene er, for så å kunne fortelle deg gjennom brillen om man har en tilknytning til menneskene som går forbi.
Les også: Bare USA har hatt internett lenger enn Norge
Trafikkfarlig
Når det kommer til brillens eventuelle sosiale rolle, tror Svanæs at den ikke nødvendigvis vil gjøre mennesker mer usosial enn hva som er tilfelle når studenter sjekker Facebook eller taster på mobiltelefonene sine i forelesninger og på kafè, eller når en hel familie sitter sammen i stua og ser på den samme TV-skjermen.
Men den bør forbys i trafikken og på skolebenken, mener professoren.
– Sannsynligvis vil det blir forbud mot å bruke brillen dersom man kjører bil, slik som det også er forbudt å bruke mobiltelefon under kjøring. Trafikken er farlig nok fra før med tanke på alle tenåringene som ser ned på mobilen når de krysser gata. Brillen bør også forbys på skolen, hvis ikke vil jo skolen bli en fornøyelsespark for studentene hvor lærerne bare får en brøkdel av oppmerksomheten.
Les også: – Alle med Android-telefon trenger sikkerhetsprogramvare
Teknologikultur
Videre kan Svanæs fortelle at bruk av ny teknologi er selvregulerende, og at det alltid utvikler seg en kultur rundt en nyankommen duppeditt.
– Hvis folk synes det blir irriterende å snakke med folk som bare ser deg med ett øye, så vil det før eller siden utvikle seg en kultur for å ta brillen av. Når mobiltelefonen kom var det for eksempel vanlig å ta den med på møter og være tilgjengelig til enhver tid, men nå skrur folk vanligvis mobilen på lydløs under møter. Det har utviklet seg en kultur for å bruke mobilen, og det vil eventuelt skje for denne brillen også, sier Svanæs.
Menneske-Maskin
De grunnleggende behovene vi har for å se på den vi snakker med uten å bli forstyrret blir altså ikke borte av teknologien, skal vi tro Svanæs.
– Det høres merkelig ut at folk skal gå rundt med en slik brille hele tiden. Men veldig mye handler om tjenesteutvikling, og hvordan den fungerer sammen med det som allerede finnes, som for eksempel smarttelefoner og applikasjoner. Det som kjennetegner all teknologi som tas opp i samfunnet er at den blir kommersialisert, og at mennesker gjør den til en del av livene sine. Teknologiaksept er et komplekst begrep som avhenger av faktorer som brukervennlighet, nytteverdi, sosial aksept, estetikk, merkevarebygging og pris.
Les også: Microsoft vil overvåke TV-seere
Må finne sin plass
Hvilken plass brillen vil finne er altså vanskelig å si, men den må ha en spesifikk funksjon og fylle et behov. Den må også være brukervennlig, og den må finne sin plass i vesken, i jakkelommen, eller på stuebordet. Den må altså bli sosialt akseptert, og helst skal det gi status å bruke den, ifølge Svanæs.
– Om behovet for en slik brille allerede eksisterer, eller om den visuelle brillen kan være med og flytte grenser og skape et slikt behov, gjenstår å se. Jeg stiller meg tvilende til om dette er «the next big thing», men det er generelt vanskelig å spå hvilke teknologier som blir en suksess, avslutter Svanæs.
Les også: Ett passord gir tilgang til alle andre
