– Jeg har ikke brukt slips på syv år, sier Jan Grønbech. – Jeg! Som alltid gikk med dress.
Googles norgessjef tar oss imot i Indekshuset på Solli Plass. Det er her den norske satellitten til verdens ledende søkemotorselskap holder til. Usynlig fra utsiden, korrekt uniformert inne. Omtrent som sjefen selv.
I sin knæsj oransje genser ser Grønbech ut som om han har hoppet rett ut av Google-logoen.
- Larry (Page, Google-gründer, red. anm) sier at folk ikke trenger å gå med dress for å være smarte, og det har han jo helt rett i, sier Grønbech.
Internasjonal kultur
Når du googler Jan Grønbech, kommer det fram forbausende lite informasjon. Og det som synes er veldig korrekt; LinkedIn- og Twitter-profiler, enkelte nettavisers gjengivelser av hans årlige pressekonferanse og noen ganske få intervjuer.
Det er få toppsjefer med milliardomsetning forunt å få leve en såpass anonym tilværelse.
Men her, inne i kontoret som ligner en 3D-skulpturering av en Visit Norway-brosjyre, er han sjef. Over folk som snakker svensk og gebrokkent norsk, som sitter og legger planer i et rom kledd med furupanel, norske naturbilder, en lysende plastikk-elg og kunstig peis. Utedo har de også, med vedstabel og øks.
Kontoret skal utstråle nasjonal identitet og er designet av en sveitser.
– Har du nøkkelkort hos Google, kommer du inn på alle våre kontorer i hele verden. Hvis det sitter en japaner her mandag morgen, skal han ikke være i tvil om hvor han er, sier Grønbech.
Han har funnet seg til rette i den amerikanske bedriftskulturen. Kanskje ikke så rart, siden hovedkvarteret Googleplex flere ganger er kåret til verdens beste arbeidsplass, og prinsippene er de samme over hele verden.
– Lekenhet, sier Grønbech. – Og selvironi. Det er den store forskjellen.
– Larry ville bli professor, det var helt tilfeldig at han startet Google. Hvis vi først skal jobbe, skal vi i hvert fall ha det gøy, tenkte han, og blant de første han ansatte var en kokk og en massør. Denne kulturen har holdt seg hele veien. Ingen sier at du må jobbe 8-16. Passer det bedre med 20-04 er det helt greit, så lenge du gjør jobben.
– Men stor grad av frihet betyr ikke nødvendigvis liten grad av kontroll?
– Det stilles krav til enkeltpersoner, på en ganske strukturert måte, og gode resultater fører til positive ting for den enkelte.
– Det høres idyllisk ut, men det er vel neppe slik at Google sparker færre folk enn andre bedrifter?
– Det tror jeg kanskje vi gjør. Men det har først og fremst å gjøre med at vi er utrolig flinke til å ansette riktige folk, mennesker som er smartere enn oss selv, noe som gir et motiverende miljø. Dette er det eneste stedet jeg har jobbet hvor jeg føler meg som den minst begavede jeg omgås. Jeg følger med på møtene, for å si det sånn.
I fjor mottok Google rundt en million søknader til totalt 4000 jobber.
Ser etter x-faktor
Apropos ansettelser: Google fikk mye oppmerksomhet da de i 2005 annonserte oppstart av en forsknings- og utviklingsavdeling i Trondheim.
– Den gangen var Google et ungt og ganske lite selskap. Ideen var å få noe ut av NTNU-miljøet, som vi kanskje overvurderte litt, sier Grønbech.
Da avdelingen ble nedlagt fire år senere, var den offisielle begrunnelsen at Google hadde for mange bittesmå utviklingsavdelinger rundt i verden, og at noen måtte slås sammen.
– I utgangspunktet hadde Google et mål om at alle avdelinger skulle bli større, men det viste seg vanskelig å få utenlandske ingeniører til å flytte til Trondheim. Og internt i Trondheim fantes det ikke nok kandidater, utdyper norgessjefen.
Før han legger til at det finnes mange dyktige norske teknologer som er ansatt i Google-avdelinger over hele verden.
– Hva slags egenskaper ser dere etter når dere ansetter?
– Majoriteten av ingeniørene Google ansetter har doktorgrad, alle har minst mastergrad. Type kompetanse varierer, fra programmerere som er spesialister på java, til søkemotorgenier som Knut Magne Risvik. I tillegg leter vi etter x-faktoren.
– Som er?
– Det er gjerne folk som har et brennende ønske om å hjelpe brukere med å finne informasjonen de leter etter eller på annen måte utstråler et unikt engasjement. Har du jobbet på fritiden med å utvikle en billig PC for barn i u-land, eller startet suppekjøkken i New York, vil det også kunne slå positivt ut. Google ser etter folk som skiller seg litt ut.
Les også:
Fire ganger større enn TV
Etter at Trondheims-kontoret ble lagt ned, består Google Norway av et rent salgs- og markedskontor.
– Mitt hovedoppdrag er å hjelpe norske annonsører med å lykkes på en bedre måte. Jeg bistår først og fremst de 100 største annonsørene i Norge, sier Grønbech.
Omsetning får han ikke snakke om, men insidere mener å vite at Google Norway omsetter for over en milliard kroner i året, og at driftsmarginen har vært oppe i svimlende 80 prosent. Irrelevant, mener Grønbech, da utvikling og kostnadsbaser ligger i andre land.
– Men søkemotorannonsering i Norge økte i fjor med 40 prosent. Det er den eneste delen av mediebransjen som er i seriøs vekst.
– Hva er målet, hvor store skal dere bli før du er fornøyd?
– I Storbritannia er Google den største annonsebæreren med en faktor på 3 til 4. Vi er altså tre-fire ganger større enn største TV-kanal. Mitt mål er å oppnå samme grad av suksess i Norge, men vi startet seks år etter UK.
– Har du som norgessjef også et ansvar for å spotte talenter og utviklingsmiljøer som kan være interessante for Google?
– Det er en del av oppgavene, men samtidig også å fungere som et filter. Det er mange som ønsker å jobbe med Google.
Google kunne vært norsk
– Hva har du lært av mentaliteten til Google-ledelsen? Eller sagt på en annen måte: Kunne Google hatt sitt utspring i Norge?
– Det der er et interessant spørsmål. På slutten av 90-tallet var det en søkemotorkonferanse i USA. Alle de store var til stede – Altavista, Yahoo, Lycos og hva de nå het alle sammen. Google ble plassert ved barnebordet, sammen med blant andre Lervik og Risvik fra Fast. Den gang var Fast-produktet AlltheWeb av mange vurdert til å være best i verden, før de fikk et skambud og solgte det. Om kortene hadde vært spilt annerledes kunne verdens største søkemotor kanskje vært norskeid?
FAST-SJEF LERVIK: - Vi var størst, men satset feil
– Hva mangler Norge for å ta det siste steget?
– Har man gode ideer og evne til å gjennomføre dem, har det egentlig lite å si hvor man kommer fra. Google Chrome er for eksempel utviklet av Lars Bak og hans team i Århus. Grunnen til at Silicon Valley lykkes har ingenting med USA som land å gjøre, men smarte folk har bygget en smeltedigel for de flinkeste folkene i hele verden, og de tiltrekker seg kapital. I Norge er det veldig vanskelig å finne de nødvendige kronene, og derfor flytter ambisiøse folk til California. Nå kommer 93 prosent av alle IT-patenter fra Silicon Valley.
Grønbech ser for øvrig ikke på Google som et amerikansk selskap.
– Hvem driver Google? De smarteste ingeniørene i verden er ofte indere, kinesere og øst-europeere. Google er et globalt selskap.
Tett på utviklingen
Selv om Googles posisjon i Norge er kommersielt motivert, sitter Grønbech og hans 21 ansatte tett på den teknologiske utviklingen i selskapet, som er kjent for sin flate struktur.
– Det er to ledd mellom meg og Larry, som Grønbech sier.
Alle ansatte kjente til Chrome to år før browseren ble lansert. Gmail og Google+ brukte de i et års tid før markedet fikk tilgang til betaversjonene.
– Det er ganske morsomt, vi har alltid noe kult å glede oss til, sier Grønbech.
Det eneste som har vært holdt noenlunde hemmelig, er Android, som norgeskontoret fikk kjennskap til kun to måneder før lansering.
– Nye produkter dogfooder vi. «Eat your own dogfood», som man sier. Flest mulig skal kjenne til og prøve ut nye produkter før de lanseres. Det unike ved denne policyen er at vi ikke har lekkasjer. Folk tenker at hvis alle ansatte vet, skal det søren ikke være meg som lekker.
– Hva er det neste du ser frem til?
– Jeg kunne ha svart på dette, men velger heller å jobbe videre i Google, ler Grønbech.
– Hva er Googles to viktigste produkter om to år?
– Mobil og Google+, svarer Grønbech kjapt.
– Kan du utdype?
– La oss ta mobilen først; i dag bruker 2,1 milliarder mennesker internett på PC, og en milliard bruker internett på mobil. Samtidig vet vi at det finnes fem milliarder mobiltelefoner i verden, og at 90 prosent av alle telefoner som selges i Europa er smarttelefoner med internett-tilgang. Om fem år vil fem milliarder ha tilgang til mobilt internett, og Android er det eneste mange av de nye brukerne har råd til. Også vet vi at folk som har smartphone søker 50 ganger mer. Altså gir vekstpotensialet for Google seg selv.
Google kaller seg i dag «a mobile first company», noe som innebærer at de lanserer alle nye tjenester og produkter for mobile plattformer samtidig med desktoplansering.
Skal lykkes med Google+
– Når det gjelder Google+, er det det hurtigst voksende internettfenomenet i internetts historie. 4,3 milliarder bilder ble delt første 100 dager.
– En ting er at mange brukere som allerede har andre Google-kontoer har oppgradert med Google+, men i forhold til Facebook er aktiviteten fortsatt liten?
– Suksessen til et sosialt nettverk er ikke nødvendigvis at brukerne er inne 13 ganger hver dag. Vårt mål er å organisere informasjon. Hvis Google+ gjør det lettere for brukerne å finne relevant info, lykkes vi. Og jeg er overbevist om at mange flere vil få øynene opp for dette. Google+ er for eksempel det eneste sosiale nettverket som tar hensyn til tid. Er du i Milano og trenger tips til en god restaurant, er tips fra en venn det du setter høyest. Når du søker på Google etter restaurant i Milano, vil de stedene dine venner har klikket +1 på komme øverst i søkeresultatet. Det er verdifull informasjon. Og hvor mange vet at du kan kjøre gratis videokonferanse i HD-kvalitet med 9 venner samtidig på Google Hangouts?
– Men for at tjenesten skal virke, er dere avhengige av en kritisk masse, som ennå ikke er på plass i alle markeder?
– Det er riktig, og i Norge er vi ikke helt i mål ennå. Men dette vil ta seg opp etter hvert. Det føler jeg meg trygg på.
– Hva sjekker du selv først når du står opp – Facebook, Twitter eller Google+?
– Jeg er såpass tradisjonell at jeg begynner med aftenposten.no. Men jeg er til stede i alle disse sosiale nettverkene, hvis det er du vil frem til.
– Er Google+ noe dere SKAL lykkes med?
– Det tror jeg du kan si.
Les også:
Path er det intime alternativet til Facebook
Derfor ser du ikke alle oppdateringer på Facebook
Huffington Post lanserer stress ned-app
Breder seg ut
Et av Googles «ti bud» heter «Det er best å gjøre én ting skikkelig bra». Selskapets uttalte mål er «å organisere all informasjon i verden og gjøre den universelt tilgjengelig og nyttig.».
– Hvordan harmonerer dette med et stadig bredere produktspekter?
– En kort periode så man at økende bredde kunne bli et problem i forhold til fokus. Sergey Brin utviklet da en formel for hvordan Google-ansatte skal bruke sin tid, den såkalte 70-20-10-regelen: 70 prosent av ressursene skal brukes til å gi raskere, bedre og mer relevante søk. 20 prosent brukes på strategiske, nærliggende produkter, mens 10 prosent kan brukes til spinnvill innovasjon. Totalen øker, samtidig som man har fokus på kjernen. Jeg synes det fungerer veldig bra.
– Er man god til én ting, kan dette utnyttes i beslektede produkter. Se bare hvor sentralt søk er i tjenester som Gmail og Google Docs.
Enorm makt
Jan Grønbech forteller at han føler seg som en senior i Google. Da han ble ansatt i 2005, hadde selskapet 3000 ansatte, i dag er tallet 33000.
Samtidig har Googles maktposisjon styrket seg betydelig, noe som kan være en utfordring å balansere i forhold til slagordet «Don’t be evil».
Noen nøkkeltall: Inkludert alle underbruk, som YouTube og Gmail, har Google to milliarder unike brukere i måneden, og omsetter årlig for 36,7 milliarder dollar. 750 000 nye Android-telefoner aktiveres hver dag. Google, Facebook, Apple og Amazon høster til sammen 54 prosent av den globale digitale omsetningen og utgjør kjernen i det digitale økosystemet.
– Hvordan forvalter man en slik maktposisjon?
– Med størst mulig ydmykhet, svarer Grønbech. – Vi husker alle hvordan Altavista brukte 24 timer på å begå en harakiri. De lyktes med søk, og skulle plutselig bli blomsterbutikk, bilbutikk og utkonkurrere Ebay.
– Ser vi tegn på at Google begynner å utnytte sin tilnærmede monopolsituasjon, for eksempel ved at innhold på Google+ rangerer mye høyere i søk enn innhold fra Facebook?
– Grunnen til det, er at Facebook ikke vil dele innhold med oss. Ellers er vi helt nøytrale. Søker du for eksempel på «browser», vil du få andre treff før Google Chrome. Vi leverer en gratistjeneste som lever 100 prosent på brukernes nåde, og mister vi tilliten, slutter de å bruke oss over natta.
– Skjønner du at mange har reagert med skepsis til den nye brukeravtalen, der dere samler brukerdata på tvers av alle Googles tjenester?
– Det jeg skjønner er at mange har lest den nye brukeravtalen, mens nesten ingen leste de 70 tidligere avtalene som vi nå har slått sammen til én. Vårt mål var å gjøre det enklere for brukerne å få oversikt over brukervilkårene. I Google dashboard kan du når som helst se din egen søkehistorikk og slette den. Uansett vil du alltid forbli anonym. Noe aktivitet trackes på cookienivå, slik at du for eksempel slipper at se samme bleiereklame på en nettavis 100 ganger.
– Så du mener frykten er ubegrunnet?
– Ja. Man vil alltid høre mye rart om Google, men vi må bare fokusere på å gjøre det lettere for folk å finne det de leter etter. Lykkes vi med det, skaper vi også et interessant annonseringsmiljø.
– Har du noen gang følt at dere lever på kant med «Don`t be evil»?
– Med hånden på hjertet: Nei. Og jeg er ganske stolt av at mine ansatte i medarbeidermålinger svarer at de står 100 prosent inne for Googles etikk og moral og er stolte av å jobbe for selskapet.
Les også: Google-guru bekymret for nettskyer
Liten brikke
– Hvordan oppleves det å drive en liten, norsk avdeling av et enormt internasjonalt konsern?
– Det fine ved å jobbe i Norge, er at det er mine kolleger og jeg som er Google her. Til en viss grad har vi bredere arbeidsoppgaver enn i andre land, fordi vi er nødt. Jeg har for eksempel kolleger i UK som bare jobber med én kunde – det er ikke noe du vil gjøre i ti år.
– Hvor tett er kontakten med ledelsen?
– Vi rapporterer til Storbritannia og har dialog med dem hele tiden, og USA kommuniserer vi nesten daglig med.
– Treffer du Larry Page og Sergey Brin?
– Bare i heisen, kantinen, på konferanser og slikt når jeg er i USA eller på et annet stort kontor. Det er for så vidt spennende nok det.
– Hvor stor påvirkning har dere på det som skjer?
– Google Norway har ganske stor grad av selvstyre, og det lanseres ikke et produkt i Norge uten at vi er enige i det. På den annen side er det vanskelig å få lansert et spesifikt produkt i Norge bare fordi vi har lyst på det.
– Tross alt er vi et forsvinnende lite land, noe vi nordmenn har en tendens til å glemme.
– Hadde jeg syvdoblet omsetningen i Norge, er det ikke sikkert det ville blitt nevnt på et ledermøte i USA, sier Grønbech.
Les også:
De 10 viktigste IT-trendene i 2012
Google Chrome stjeler fra alle
Synes du vi stilte Jan Grønbech feil spørsmål?
Spør selv om det du lurer på!
Google-sjefen har lovet å svare på inntil 15 spørsmål fra TUs lesere. Bruk kommentarfeltet under.
