Blant folk flest er han nok ikke like kjent som Wright-brødrene, Otto Lilienthal (1848-1896).
Men den tyske ingeniørens serieproduksjon av glidefly og tidlige forskning på aerodynamikk, har sikret ham en viktig plass i luftfartshistorien.
Dessverre var det nettopp eksperimentering med et egenkonstruert glidefly som kostet ham livet.
Nå skal det tyske luft- og romfartssenteret (DLR) lage en reproduksjon av glideflyet han havarerte i.
Først og fremst som en hyllest til arbeidet som gjorde ham i stand til flygning allerede for 125 år siden.
I tillegg håper DLR-forskerne å kunne kaste nytt lys over omstendighetene rundt den fatale ulykken for snart 120 år siden.
- Schlörwagen ble konstruert ved en av DLRs forløpere, det aerodynamiske forskningsinstituttet i Göttingen (AVA): Den tyske miljøbilen fra 1939 er fortsatt ledende på ett område
Vitenskapelig metode
Flyet skal bygges av Otto Lilienthal-museet i Anklam helt nordøst i Tyskland med grunnlag i originale tegninger og materialtesting av bevarte originalfly.
Det er laget mange kopier av Lilienthals glidefly, men ifølge DLR er dette første gang en historisk korrekt kopi lages.
Når replikaen er ferdig, skal den blant annet testes i en av Europas største vindtunneler som DLR driver sammen med Nederlands nasjonale luft- og romfartslaboratorium (NLR) i Marknesse i Nederland.
DLRs institutt for aerodynamikk og strømningsteknikk i Göttingen er ansvarlig for de vitenskaplige analysene.
For Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt er dette prosjektet dessuten en studie av egen arv.
Instituttleder Andreas Dillmann karakteriserer Lilienthal som grunnleggeren av moderne luftfartsforskning.
– Han var den første som bedrev aerodynamisk forskning etter vitenskapelige prinsipper, sier han.
- Testpilot Eric «Winkle» Brown gikk bort i februar, 97 år gammel: Han fløy 487 forskjellige flytyper
Fugler som forbilde
Etter 20 års eksperimentering, utga Lilienthal 1889 boka «Der Vogelflug als Grundlage der Fliegekunst», før han deretter ga seg i kast med å utvikle glidefly og praktisk testing.
Allerede i 1891 var han i stand til å fly, i betydningen «kontrollert bevegelse gjennom luften av luftfartøy tyngre enn luft».
Flygepioneeren hadde flere steder han bedrev testing fra 1891 da han ferdigstilte sitt første glider.
Blant annet anla han en kunstig bakke, Fliegeberg, sør i Berlin.
Lilienthal omkom før han rakk å montere motor i noen av sine farkoster. Men det vitenskapelige arbeidet han utførte var med på å legge grunnlaget for motorisert flygning, noe også brødrene Wright anerkjente.
- Et annet DLR-prosjekt: Her «vindtunnel-testes» en A320 i lufta med laser
Fem viktige timer
Selve flygerkarrieren var relativt kortvarig om enn vesentlig.
Han rakk å akkumulere fem flytimer fordelt på om lag to tusen flygninger.
I 1893 fløy han en distanse på 800 fot (244 meter), ifølge Otto Lilienthal-museet.
Det var en testflyging ved Rhinow vest for Berlin 9. august 1896 som gikk galt. Konstruktøren fløy som vanlig selv, styrtet og omkom på sykehus dagen etter.
I museets gjennomgang, konstateres det at ulykken demonstrerte at selv om Lilienthal hadde løst problemet med å framskaffe tilstrekkelig løft, hadde han ikke lykkes med å konstruere en god nok styremekanisme.
Å manøvrere ved hjelp av vektoverføring var ikke tilstrekkelig når flyforholdene ble under pari. Teknikken med å slå med vingene som en fugl ble også som kjent forkastet av dem som sto for den videre utviklingen av flymaskiner.
- Helikopteravdelingen ved DLR Göttingen brukte schlierenfotografering: Unike bilder viser hvorfor helikoptre støyer
Serieproduksjon
Havariet skjedde med farkosten som het «Normalsegelapparat».
Ifølge DLR regnes dette som det første serieproduserte flyet. Det ble solgt i ni eksemplarer.
Organisasjonen skriver at formålet med disse analysene er å demonstrere at Lilienthal konstruerte et kontrollerbart fly som var stabilt i alle tre akser. Vingeprofilen skal studeres nøye for å avgjøre hvor lik den er dagens vinger.
Dessuten er håpet at disse analysene vil bidra til en dypere forståelse av årsaken(e) til den fatale ulykken for snart 120 år siden.
