Etter mange rapporter om uheldige hendelser med operasjonsroboter av typen da Vinci, undersøker amerikanske Food and Drug Administration (FDA) bruken av robotene.
Også den danske Sundhedsstyrelsen vil undersøke om robotene fungerer optimalt.
Les også: Super-roboten får nye krefter
Utbredt teknologi
De siste årene har såkalte operasjonsroboter blitt et viktig hjelpemiddel ved både amerikanske og europeiske sykehus – også her i Norge.
De mangearmede elektroniske redskapene brukes blant annet til kreftoperasjoner, og er utbredt innen både urologi og gynekologi.
Betegnelsen "robot" kan kanskje være noe misvisende. Kirurgi-robotene er nemlig verken autonome eller forhåndsprogrammerte, men fjernstyres av en menneskelig kirurg via en elektronisk kontrollkonsoll. Det er altså mer snakk om et system for for avansert kikkhullskirurgi enn en robot i tradisjonell forstand.
Robotkirurgi har flere fordeler sammenlignet med alminnelig, mekanisk kikkhullskirurgi. Kirurgen får bedre arbeidsforhold, og det kan være lettere å gjøre små, nøyaktige bevegelser med instrumentene.
Sammenlignet med åpne operasjoner gir robotene mindre og mer skånsomme kirurgiske inngrep. Dette kan gi pasienten mindre smerter, og liggetiden etter operasjonen blir kortere.
Da Vinci-roboten fra Intuitive Surgical er en av verdens mest utbredte operasjonsroboter. Den ble godkjent av FDA allerede i 2000, og i dag er det solgt over 2000 roboter.
Les også: Slik kan bilen din kjøre seg selv
Flere rapporter
Bakgrunnen for at FDA nå ønsker å undersøke sikkerheten rundt da Vinci-robotene, er at organisasjonen har mottatt stadig flere rapporter om uheldige hendelser. Hendelsene varierer fra instrumenter som har løsnet fra robotene til skader på pasientenes tarmer.
Nå vil FDA finne ut om det økte antallet rapporter faktisk tyder på dårligere sikkerhet, eller om det har andre årsaker. Ettersom antallet operasjoner med robotene har økt kraftig, er det ikke sikkert rapportene tyder på noen reell prosentvis økning av uønskede hendelser.
- Andelen dødsfall og skader som involverer da Vinci-roboten er ekstremt liten, og har ikke økt over tid, sier Myriam Curet fra Intuitive Surgical til Bloomberg.
En talsperson for FDA sier til Bloomberg at det er vanskelig å vite hva de mange rapportene skyldes. For å komme til bunns i saken har organisasjonen sendt ut en spørreundersøkelse til sykehusene.
I undersøkelsene blir kirurgene bedt om å oppgi hvilke komplikasjoner de har sett etter operasjoner med da Vinci-robotene. De blir også spurt om hvilken erfaring og utdanning de har, og om hvilke operasjoner robotene er best og dårligst egnet til.
Les også: Apple kan få fart på norsk sensorteknologi
Danske roboter undersøkes
Også den danske Sundhedsstyrelsen har bestemt seg for å undersøke operasjonsrobotene nærmere. Det er Danmarks Tekniske Universitet (DTU) som skal foreta undersøkelsene på oppdrag fra Sundhedsstyrelsen.
- Det har vært en diskusjon i Danmark rundt metallene i de armene man bruker til operasjonene. Denne diskusjonen har vi også ført med kolleger i Tyskland og Sveits. Det vi ønsker å få belyst er forholdene rundt korrosjon på og renhold av disse armene, sier Henrik G. Jensen, kontorsjef i Sundhedsstyrelsen, til Teknisk Ukeblad.
Det er ikke rapportert om uønskede hendelser med da Vinci-robotene i Danmark, men sommeren 2012 stoppet Sundhedsstyrelsen alle operasjoner med robotene etter at det ble funnet mikrosprekker i instrumenter ved sykehusene i Odense og Herlev. Robotene fikk imidlertid grønt lys da det ikke ble funnet feil på instrumentene andre steder i landet.
- Denne gangen er det ikke snakk om å stoppe operasjonene, men vi ønsker altså å belyse noen tekniske problemstillinger, sier Jensen.
Les også: Vil lage hjernens CERN
Ingen hendelser i Norge
Her i Norge er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som har myndighetsansvaret for sikkerheten rundt elektronmedisinsk utstyr ved sykehusene.
Det skal ikke være rapportert om uønskede hendelser ved bruk av da Vinci-robotene i Norge, og direktoratet har ingen planer om å sette i gang egne undersøkelser.
- DSB har, gjennom det internasjonale meldesystemet for denne typen produktutfordringer, mottatt meldinger vinteren 2012. DSB overvåker hvordan produsenten/leverandøren håndterer korrigerende avvik opp mot brukerne. I dette tilfellet ser det ut som om leverandøren har tatt utfordringene på alvor, de har oversikt over hvem som har utstyret og har kommunisert med disse, skriver Bjørn Nyrud, avdelingsleder for elektriske produkter hos DSB, i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Ifølge Nyrud har fire norske sykehus blitt kontaktet. Disse skal ha blitt bedt om å skifte ut en komponent med en ny og forbedret modell.
- På bakgrunn av en seriøs håndtering fra den ansvarlige har ikke DSB planer om på egen hånd å undersøke utstyret nærmere, konkluderer Nyrud.
Les også:
