Bruken av grønne tak øker. Mens de tidligere hovedsakelig ble valgt av estetiske hensyn ligger stadig oftere håndtering av overvann til grunn.
Spesielt i bystrøk der grunnen er tildekket med heller, asfalt eller bygninger er håndtering av store regnfall en utfordring.
Behov og effekt
Nå åpner Ola Elvestuen, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, for å kreve grønne tak i de områdene av Oslo der håndtering av overvannet byr på de største problemene.
I et enstemmig bystyrevedtak 29. august ble byrådet bedt om å utarbeide en strategi for bruk av grønne tak.
– Det vedtaket var unødvendig, vi var allerede godt i gang. Vann- og avløpsetaten jobber med et prosjekt der de ser på behovet for og effekten av grønne tak, sier Elvestuen.
Påbud kan komme
Han viser til København, der grønne tak er et krav i deler av byen. I København er det også incitamenter for å lokke utbyggere til å legge grønne tak, det avviser Elvestuen.
– Vi har knapt muligheter til å gi incitamenter. Utnyttelsesgraden er allerede høy i Oslo, så vi kan ikke lokke med høyere utnyttelsesgrad. Innen det som er mulig i plan- og bygningsloven kan vi komme til å innføre påbud.
Grønne tak kan, i gjennomsnitt over et år, fordrøye og forsinke mellom 50 og 80 prosent av avrenningen, viser en rapport laget av Sintef Byggforsk og UMB på oppdrag for Oslo og Bærum kommuner.
– Det er store forskjeller, og de tallene stammer fra utlandet. Dessuten gjelder de intensive tak, og må brukes med forsiktighet, påpeker seniorforsker Knut Noreng hos Sintef Byggforsk.
Noreng ledet arbeidet med rapporten som viser at avrenningen bir mest redusert når det brukes høyt gress og stauder, minst når det er sedumtak.
Les også: Sparte flere hundre tusen med gress på taket
Usikkert om pris
I rapporten heter det at grønne tak koster mer, mens Aspelin Ramm har spart 350 000 kroner på å velge grønt tak på et tilbygg i Oslo.
Noreng forklarer det med at han i rapporten kun vurderer takkonstruksjonen og bygningsmessige forhold.
Sintef har ikke tatt hensyn til innsparinger ved at fordrøyningsbasseng og masseforflytning blir unødvendig, som var med i regnestykket til Aspelin Ramm.
Men det er noen utfordringer ved grønne tak. En er at om dimensjonerende nedbør kommer i tilknytning til en lengre periode med nedbør slik at taket allerede er mettet eller tilnærmet mettet med vann, så blir effekten sterkt redusert.
Les også: Denne trillebåren trenger du ikke skyve
Kan blåse bort
Et annet forhold er vind, som i verste fall kan løfte taket. Det mest brukte motmiddelet er å strø singel over taket.
Over tid vil den trekke inn i vekstmediet og bli skjult. Et eksempel er et tak i Stavanger der det ble lagt 5 - 7 kg singel/m2 på et tak som i mettet tilstand veier 50 kg/m2.
– Vindsuget kan komme opp i flere hundre kg/m2 i verste fall. Men siden vekstmattene er permeable vil vi få en trykkutjevning om mattene løftes litt. Da blir luft sugd gjennom.
Noreng anbefaler å stoppe det grønne taket før det når parapeten.
– Hvis vinden får tak i kanten kan det løfte. Men jeg vil ikke svartmale, selv er jeg uten tvil positiv til grønne tak. I tillegg til fordrøyning har det også andre effekter. Det binder støv, det tar opp CO2 og det er pent, sier Noreng.
– Det er noen forhold de prosjekterende bør tenke på. Grønne tak gir mer ferdsel, og jeg savner sikkerhetstiltak. Dessuten må det være lett adkomst for vedlikehold, ellers blir ikke vedlikeholdet utført som det skal. Det er også en brannteknisk side. Den kan enkelt håndteres, men de prosjekterende må tenke på det. Sist er det viktig å peke på at det bør tas en beslutning tidlig i prosessen.
Les også: Byggebransjen begynner å bygge før de er ferdige med prosjekteringen
Påbudt i København
I København har det i flere år vært åpnet for påbud om grønne tak.
– Det er omtrent 50 000 m2 grønne tak i København i dag. I forhold til godkjente lokalplaner etter 2010 forventer vi 200 000 grønne tak i de kommende årene, sier prosjektleder Dorthe Rømø i Vandteamet i København.
I en miljøplan fra 2010 heter det "Ved nybyggeri skal tage med en tagheldning på 30 grader eller derunder så vidt mulig begrønnes. Ved renovering af eksisterende byggeri skal der også ske en begrønning hvis forutsetningerne er til stede."
Får bygge større
Dette følges opp i kommuneplanen med følgende formulering:
"I lokalplaner kan der optages bestemmelser om, at egnede tagflader (op til ca. 30 grader hældning) skal begrønnes, hvis det ikke strider imod andre hensyn."
Et eksempel er bydelen Nordhavn der maksimal byggehøyde på 20 meter kan fravikes om det bygges grønt tak. Begrunnelsen er at grønne tak typisk krever en større konstruksjon. Den samme planen åpner også for større utnyttelsesgrad gjennom økt husdybde hvis det bygges grønne arealer, som da kun er mulig på taket.
Les også:
Dyrker økologiske grønnsaker på taket
