Tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, Angrer på å ha innført elsertifikater på at hun bidro til regjeringens vedtak om å innføre grønne sertifikater. Denne ordningen er et samarbeid med Sverige for å få bygd ut hele 26,4 TWh fornybar energi i perioden 2012–2020.
Sørensen mener elsertifikatene bidrar til å kaste penger etter eiere av lønnsomme vannkraftprosjekter. Hennes ærlige oppgjør med seg selv fra de fem årene hun var nestkommanderende i Miljøverndepartementet illustrerer hvordan sentrale SV-ledere har gått på politiske nederlag i flertallsregjeringen.
Norfund-sjef Kjell Roland – De grønne sertifikatene er som gift for kraftmarkedet om sertifikatordningen da han i Teknisk Ukeblad karakteriserte ordningen som «gift» og «spikeren i kista for det norske kraftsystemet».
Han mener ordningen vil bidra til overinvesteringer i kraftmarkedet, flere kraftlinjer gjennom norsk natur, samt svært kostbare og ulønnsomme utenlandskabler. Både sertifikatene og kraftutveksling vil medføre høyere strømpriser.
Norske politikere har vært samstemte, bl.a. i klimaforliket, om at vi må oppfylle EUs klimamål. Norges fornybarandel i 2020 er forhandlet ned til 67,5 prosent av vår totale energibruk. Over 60 prosent av dette er allerede fornybar på grunn av all vannkraften.
Debatten om konsekvensene av grønne sertifikater kommer for sent, men i mange år var det et hardt kjør fra lobbysterke organisasjoner som Bellona og Zero, politikere og bransjeorganisasjoner som Energi Norge, Småkraftforeninga og Norwea om at grønne sertifikater er det beste insentivet for å nå fornybarmålet. Naturvernforbundet og WWF var derimot sterkt kritiske til at lønnsomme vannkraftprosjekter skulle med i ordningen.
Heidi Sørensen peker på et strukturelt problem hvis det allerede etter sju måneder viser seg at det gis støtte til vannkraftprosjekter som ville vært lønnsomme uansett. Opprinnelig ønsket SV at det ikke skulle gis støtte til vannkraftprosjekter over 1 MW, mens nå gis det samme støtte til alle fornybarprosjekter.
Konsekvensen i Norge er at det bygges ut mye mer vannkraft enn vindkraft. Sertifikatordningen burde ha vært utformet mer differensiert slik de har gjort i Storbritannia, men her skulle tre regjeringspartier tilfredsstille sine velgere. Dermed fikk Sp gjennomslag for støtte til all småkraft i Distrikts-Norge, mens Ap sørget for at industrien slapp sertifikatkostnader.
Den klimapolitiske begrunnelsen for sertifikatordningen er fornuftig, men den krever at kraftoverskuddet brukes til å redusere utslipp av klimagasser gjennom elektrifisering i Nordsjøen og omlegging av transportsektoren.
Ulempen er at ordningen medfører store inngrep i norsk natur og at regningen må betales av oss forbrukere. Det spesielle er at vi blir pålagt en sertifkatkostnad, en avgift, som – Elsertifikatene gir høyere strømregning og ikke staten.
