– Norske kraftprodusenter tjener 500 millioner kroner på salg av opprinnelsesgarantier i året. Samlet sett er dette penger, sier prosjektutvikler i IT-selskapet Navita, Annette Nordskog.
Norsk strøm er ikke ren: Norsk strøm er ikke ren: Halvparten er kull- og atomkraft
– Bemerkelsesmessig
I fjor eksporterte norske kraftprodusenter 58,9 TWh opprinnelsesgarantier ut av landet. Gjennom bruk av opprinnelsesgarantier skiller man en egenskap ved kraften. Det er altså teoretisk strøm de selger til kunder i Europa, som vil sikre seg fornybar verdien.
Haldenbaserte Navita utvikler software systemer for kraft-, gass- og annen råvarehandel, og er en global aktør. Nå fokuserer selskapet på å utvikle systemer for handel med blant annet opprinnelsesgarantier:
– Markedet for opprinnelsesgarantier øker fra år til år. Det er bemerkelsesverdig. Vi jobber nå med å tilpasse våre systemer til handel med miljøgarantier. Dette er et område som vi nå fokuserer mye på, sier Nordskog.
Les også: Åtte milliarder kroner mer i statskassa
Økende interesse
Hun kan forteller at stadig flere land melder sin interesse for handel med fornybar strøm:
– Kroatia, Hellas, Polen og Tsjekkia ser nå på muligheten for å være med. Utveksling av data er viktig i denne sammenhengen. Her finnes det mange ulike mekanismer og systemer.
Strømmen blir skitnere: Selger miljøverdien to ganger
– Må tilpasse seg
Salget av opprinnelsesgarantier har gjort den norske strøm miksen langt mer skitten. Ifølge foreløpige beregninger fra et forskningsprosjekt ligger fossilandelen i dag på 33 prosent kullkraft og 19 prosent kjernekraft.
I Norge har mange strømkunder ikke har hørt om opprinnelsesgarantier, eller de bare synes det er noe tull. Situasjonen en helt annen i andre land som Tyskland, forteller Nordskog. Hun tror at norske forbrukere også må tilpasse seg denne nye virkeligheten.
– Norske bedrifter må ta utgangspunkt i NVEs varedeklarasjon for strøm, når de skal beregne sitt C02-regnskap. Det kommer til å ha en effekt.
8,5 milliarder
EUs grønne politikk har blitt milliardbutikk for norske vannkraftprodusenter. Inntektene fra salget av opprinnelsesgarnatiene kommer i tillegg til at kvotesystemet har gjort vannkraften mer verdt. Siden det er den siste og dyreste strømmen som setter prisen i det nordiske markedet, er det kullkraften som setter prisen også på den fornybare norske vannkraften.
Markedskraft har tidligere anslått overfor Teknisk Ukeblad at norske vannkraftprodusenter i snitt tjener om lag åtte milliarder kroner ekstra i året på kvotesystemet. Det betyr at disse to systemene har økt verdien av norsk vannkraft til sammen med 8,5 milliarder kroner.
Og nå kommer de grønne sertifikatene.
