STORD: I likhet med Roald Amundsens hardangerjakt Gjøa, er skroget på GDF Suez` produksjonsplattform for Gjøa-feltet grønt.
– Vi bygger vanligvis i gult. Men vi har forholdt oss til GDF Suez som har denne sjøgrønne fargen. Men for at den skal være synlig under vann, er de delene av skroget som skal være under vann gule, sier prosjektdirektør Kjetel Digre i Statoil, som har operatøransvaret i utbyggingsfasen av prosjektet.
At plattformen er grønn kan også ha en annen betydning.
I likhet med Troll gass, Ormen Lange og Snøhvit får plattformen kraftforsyning fra land. En 100,5 kilometer lang vekselstrømskabel til Mongstad sørger for å gi kraft nok til å drive plattformen. Overføringsspenningen er på 90 kV og kapasiteten er beregnet til 42 MW.
– Lengden på kabelen er helt i grenseland på hva vi kan oppnå med en undersjøisk vekselstrømskabel, forteller Digre. At plattformen får strøm fra land reduserer utslippene fra plattformen med 210 000 tonn CO 2 i året, tilsvarende 80 000 personbiler. I tillegg reduseres utslippene av NO x.
Trenger varmen
Nå er ikke plattformen helt fri for CO 2-utslipp. Fortsatt er det en gassturbin om bord. Den er bygget ut med varmegjenvinning og utnytter varmen fra eksosen til å dekke varmebehovet i prosessene om bord.
Selve turbinen driver kompressoren for eksportgass.
– I tillegg har vi nødgeneratorer dersom strømmen fra land skulle bli borte, forteller Digre.
Feltsenter
GDF (Gaz de France) Suez E&P Norge AS er operatør i driftsfasen av Gjøa. Dette blir det første feltet på norsk sokkel selskapet opererer.
– Vi har bygget Gjøa slik at det skal være mulig å utvikle plattformen som et feltsenter for Sogn-området. Derfor er det bygget inn ekstra kapasitet til å sette inn mer nødvending utstyr for å ta imot nye satellittfelt, sier Digre.
40 år
For å kunne opprettholde en levetid som 40 år på plattformen har rettighetshaverne investert i ekstra høyverdige materialer. Alle prosessrør er i super duplex stål. Denne investeringen viste seg å bli ekstra dyr, selv om den endelige regningen ennå ikke er oppgjort.
Super duplex stål koster vanligvis mer enn 10 ganger så mye som vanlig karbonstål. dessuten er det kostbart å sveise. Derfor var det ekstra uheldig at mange av de rørbendene som er installert hadde store materialfeil og ikke holdt de opprinnelige materialspesifikasjonene.
Kostbare feil
Om bord på Gjøa måtte rundt 9000 slike rørbend og T-strekker skiftes ut etter at mange av rørene allerede var montert i de forskjellige modulene om bord. Kostnadene for å skifte ut bend og T-stykker er på hele 750 millioner kroner, eller nær 85 000 kroner per bend.
– Den endelige prisen er ikke avgjort. Arbeidet er gjennomført etter en avtale mellom oss og Aker Solutions. Men det er flere parter, blant annet norske rørgrossister og den italienske leverandøren av disse rørdelene, sier Digre.
– Vi regner ikke med å få igjen alle våre utlegg. Det er begrenset hvilke midler underleverandørene har, sier konsernsjef i Aker Solutions, Simen Lieungh, til Teknisk Ukeblad.
25 år siden funn
Det har tatt lang tid å få Gjøa bygget ut. Allerede i 1985 fant Hydro feltet, men da var det ikke økonomisk lønnsomt å utvikle det. Da feltene Vega og Vega Sør ble funnet og det var mulig å knytte disse opp mot Gjøa, kunne prosjektet realiseres, men ikke først uten å ha funnet avsetning for gassen.
Oljen blir fraktet i rør til Sture-terminalen for omlasting der.
Prisvekst
Kostnadene for utbyggingen av Gjøa, Vega og Vega Sør har økt med to milliarder kroner i forhold til Plan for utbygging og drift (PUD) som ble godkjent i 2007. Der lå det opprinnelige estimatet på noe i underkant av 38 milliarder kroner. Foreløpig estimater tyder på at prisen ender opp i rundt 40 milliarder kroner. En av årsakene til denne prisstigningen er kostnadseksplosjonen som kom i utbyggingsperioden for Gjøa. I tillegg påla Oljedirektoratet å forlenge levetiden for plattformen fra opprinnelige 14 år til 40 år.
Endringer under detaljprosjekteringen har medført økt dekksvekt. Følgene av den økte vekten er at allerede i byggefasen av prosjektet så har understellet bli påsveiset store ekstra flytelegemer på beina, kolonnene, for å få ekstra oppdrift.
Dette er også gjort fordi plattformen skal kunne ta inn andre mulige framtidige felt i Sogn-området. Derfor er det satt av plass på dekk til mer utstyr med vekt opp til 1000 tonn.
Nær land
Selve prosjektering og bygging av plattformen ble tildelt Aker Solutions, mens det er FMC Technologies som har levert undervanns produksjonssystemer for feltene Gjøa, Vega og Vega Sør. Boligkvarteret er bygget ved Apply Leirvik.
Planene for Gjøa-plattformen videre er at ca. 1. april (Skjærtorsdag) forlater plattformen kaia på Stord for å utføre en del tester i fjorden utenfor verftet. Etter rundt 10 dager settes ferden mot endelig posisjon, 63 kilometer fra land sørvest av Florø. Nærmeste øy/skjær ligger 43 kilometer unna, i blokk 35/9.
Der skal hun kobles opp mot undervannsfeltene Vega og Vega Sør, høyspentkabelen fra Mongstad og eksportrør til FLAGS og Sture. Fra 1. oktober skal plattformen være i drift og overlatt til GDF Suez E&P Norge, som er operatør for feltet. Selve driftsorganisasjonen for Gjøa blir sittende i Stavanger, mens forsyningsbasen er i Florø.
Vindkraft
Som en følge av godkjenningsprosessen i Stortinget, satte Olje- og energidepartementet som en betingelse at kraften skulle komme fra nettet i Sogn og Fjordane, men dette viste seg umulig på grunn av vanlige konsesjonsbehandling som ville forsinket prosjektet med flere år.
Som en erstatning til Sogn og Fjordane er derfor Statoil som utbygger pålagt å anskaffe areal samt sette av og prosjektere en vindpark på Lutelandet.
