– Jeg skjønner at dere synes grønne sertifikater er spennende, men jeg vil understreke at det ikke er hele energipolitikken vår, sa statssekretær i olje- og energidepartementet Sigrid Hjørnegård (Sp) på klimakonferansen Zero10 i går.
Ventetid
Energibransjen og miljøforkjempere har i hele høst ventet på nytt om forhandlingene med Sverige om et felles norsk-svensk marked for el-sertifikat, som skal gjøre det mer lønnsomt å bygge ut fornybar energi, som vind- og bioenergi.
Markedet skal være på plass 1. januar 2012, men en lov for det planlagte markedet er fortsatt ikke sendt på høring.
Frykter økt forbruk
Og det kom heller ingen nyheter fra regjeringen om det nye sertifikatmarkedet på Zero10.
Statsminister Jens Stoltenberg brukte snarere sitt innlegg på konferansens første dag til å poengtere at det er fare for at ny, fornybar energiproduksjon ikke vil redusere klimautslipp.
– Når vi får ekstra energiproduksjon når markedet for grønne sertifikater kommer, så vet vi ikke om det øker strømforbruket eller erstatter fossil energi. Jeg sier ikke det fordi jeg er imot grønne sertifikater, men det er en fare for at vi kan få økt forbruk, sa Stoltenberg.
Fulgte opp
I går fulgte statssekretær Hjørnegård opp:
– Jeg vil understreke at målet med grønne sertifikater å redusere klimautslippene, sa Hjørnegård, og ville heller snakke om regjeringens satsing på CO2-fangst, energieffektivisering, Enovas arbeid med omlegging fra fossil til fornybar energi, nettutbygging og elektrifisering av sokkelen.
_logo.svg.png){kind=logo}
Mer enn 58,2
Parallelt med forhandlingene om grønne sertifikater, pågår forhandlinger med EU om Norges bidrag til å øke EUs totale fornybarandel.
Heller ikke her har regjeringen konkludert med hva som skal være Norges måltall.
Skal vi tro Hjørnegård er det eneste som er sikkert at Norge skal forplikte seg til en høyere fornybarandel enn vi hadde i 2005.
Da var den på 58,2 prosent. I 2008 var Norges fornybarandel på 62 prosent.
– Kan ikke overføres
Flere, blant annet miljøstiftelsen Zero, mener at Norges fornybarandel må reflektere at Norge er et rikt land, med høyt bruttonasjonalprodukt, og være i størrelsesorden 72-74 prosent i 2020.
– Det er et faktum at den beregningsmetodikken som gir oss høye måltall automatisk ikke kan overføres til Norge. Sverige har et mål på 50 prosent, Norge starter på 58 prosent. Dermed er Norge i en helt annen situasjon, sa Hjørnegård.
Blir enige
Statssekretæren er ikke bekymret for hvorvidt Norge blir enige med EU om et mål.
– Vi skal øke fornybarproduksjonen, og den store utfordringen er ikke å bli enig med EU. Utfordringen er få bygget nok linjenett for å frakte den nye energiproduksjonen. Og å få bygget nok vannkraftverk, pumpekraftverk og vindkraftverk uten at det går på bekostning av naturen, mener Hjørnegård.
Les også:
Tviler på om vindkraft virker
– Grønne sertifikat gir ikke nok vind
