Olje- og energiminister Åslaug Haga har gjenopptatt samtalene med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked mellom Norge og Sverige.
Men hvor effektivt er et elsertifikatmarked når det kommer til å stimulere ny fornybar energiproduksjon?
Ikke så verst, skal vi tro resultatene fra Sverige.
Dobling
Våre naboer har økt sin fornybare energiproduksjon med totalt 6,2 TWh etter at de innførte handel med såkalte grønne sertifikater i 2003. Det viser tall fra svenske Energimyndigheten.
Økningen utgjør nær en fordobling i antall TWh.
I 2002, året før handel med elsertifikat ble innført, hadde Sverige en fornybar energiproduksjon på 6,5 TWh. Tallet er eksklusiv storskala vannkraftproduksjon, som ikke er inkludert i dagens marked.
I dag er Sveriges sertifikatberettigede fornybare energiproduksjon oppe i 12,7 TWh. Da er elproduksjon basert på torv trukket fra, selv om slik energiproduksjon er inkludert i sertifikatmarkedet. Torv regnes ikke som fornybar energikilde, ifølge et EU-direktiv.
– Reell endring
Gry Hamarsland i Econ Pöyry er ikke i tvil om hva som er årsaken til Sveriges dobling av fornybar energi. I morgen holder seniorøkonomen et innlegg på et seminar om grønne sertifikater i regi av Olje- og energidepartementet.
– Det har skjedd en helt reell endring i Sverige. Den nye fornybare energiproduksjonen er helt klart stimulert av det grønne sertifikatmarkedet, produsentene blir betalt for å gjøre de investeringene de gjør, sier Hamarsland.
Den svenske energibransjen var i starten skeptiske til markedet, og mente det gikk for tregt å få realisert nye energiprosjekter. Dette har imidlertid endret seg det siste året, etter at svenske myndigheter oppjusterte ambisjonsnivået i markedet fra 2007.
Etterlyste langsiktighet
– Mange mente det gikk sakte, samtidig som de ikke følte seg trygge på hvor lenge el-sertifikatmarkedet, og dermed rammebetingelsene ville vare. I fjor forlenget myndighetene systemet til 2030, noe som gir nye prosjekter 15 års forutsigbarhet. Det har satt fart i prosjektene, spesielt i planleggingen av ny vindkraft, sier Roger Österberg i svenske Energimyndigheten.
I tillegg utvidet myndighetene ambisjonsnivået til 17 TWh fornybart energiforbruk i 2016. Det opprinnelige målet var 10 TWh i 2010.
– Økt ambisjonsnivå og økt langsiktighet, er er viktig for å få investeringer på plass, og vi ser helt klart mer investeringsvilje i Sverige nå enn med de gamle målsettingene, sier Hamarsland.
Mest bio
Sveriges vindkraftproduksjon har økt med 0,9 TWh etter at elsertifikatmarkedet ble innført, mens småkraftanlegg har bidratt med 0,5 TWh.
Hovedparten av økningen av fornybar energiproduksjon stammer fra biobrensel, som står for hele 4,7 TWh av økningen på 6,2 TWh.
Økningen i bioenergi har kostet svenske strømforbrukere lite, fordi mesteparten av produksjonsøkningen stammer fra utbygging av eksisterende anlegg, eller ved overgang fra oljefyring til biokjel. Bare 0,8 TWh stammer fra helt nye biobrenselanlegg.
Mest vind framover
Hamarsland mener potensialet i biovarme nå i stor grad er tatt ut i Sverige, og at vindkraft vil bli den energiformen som vil bli mest stimulert av markedet i årene framover.
I fjor startet Lillgrunn vindpark produksjonen, som med sine 48 turbiner vil levere 0,33 TWh per år. Det tilsvarer årlig strømforbruk for 60 000 husholdninger.
I tillegg er det flere store vindprosjekter på gang i Sveriges store skoger.
Østerberg bekrefter at vind er på full fart framover.
– De store vindkraftprosjektene har tatt tid å planlegge, men nå har vi flere store vindkraftprosjekter på gang, sier han.
