Et nettverk av sensorer langs kysten kan hindre kollisjoner og grunnstøtinger dersom satellittsystemer svikter.
Internasjonale regler, som vil kreve at det finnes alternative overvåkingssystemer, kan sette fart i et lite gründerselskap.
Oppfinner og gründer Bjørn Hope har jobbet i flere år med å utvikle et system for å overvåke skipstrafikk uten å bruke satellitter.
Nå kan FN-organet IMO, International Maritime Organisation, komme oppfinneren til hjelp. IMOs krav til e-navigasjon og redundans kan tilfredsstilles med Hopes system.
Ifølge Kystverket vil det imidlertid ikke stilles internasjonale krav til et alternativt system til satellitter, men IMO åpner for at hvert land kan stille egne krav. Kystverket ser ut til å ha klokkertro på at satellitter er bra nok.
Les også: Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel
Passivt
Hope og hans selskap Sensorteknikk har utviklet et system basert på landbaserte sensorer som fanger opp radarsignalene fra skip.
Hver radar har sin egen signatur, eller «fingeravtrykk» som dermed kan benyttes til å identifisere skipet. Med tre sensorer, kan posisjonen bestemmes nøyaktig. Skipet trenger ikke installerer noe.
Systemet er passivt og har ingen bevegelige deler. Sensorene står på land. Energien fra radaren mottas og dataene sendes til en datamaskin for prosessering. Programmet kan settes til å varsle trafikksentraler og eller skip om det er fare for kollisjon med andre skip eller om det er for nær land eller grunner.
Les også: – Nå som teknologien er her, tror vi ikke på menneskeløse skip
Patent
Systemet, som Hope har patentert, er kalt Distributed Ship Surveillance (DSS) og er nå skilt ut som eget selskap. Bjørn Hope har fått med seg Kongsberg Innovasjon på eiersiden.
– Det er godt å få med seg en profesjonell aktør som Kongsberg Innovasjon. Det gjenstår fortsatt en del utviklingsarbeid, spesielt i områder med veldig tett trafikk, sier Hope til Teknisk Ukeblad.
TU skrev om DSS allerede i 2012. Siden den gang har Hope med gode støttespillere, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kystverket gjort flere tester og forsøk i området mellom Tønsberg og Horten.
Skal systemet integreres i et e-navigasjonssystem i henhold til IMO-krav, må informasjon sendes tilbake til skip i standardisert format og vises i skipets navigasjonsdisplay.
Les også: Oppfinnelsen gjorde gründerne en halv milliard rikere
Funnet opp før
Selv om pågangsmotet er stort og Hope legger ned mange arbeidstimer, er det tøft å være gründer. Han finansierer nye oppfinnelser med inntekter fra patenterte oppfinnelser til olje- og gassindustrien.
En av dem er en sensor han utviklet på 80-tallet. Den kan måle overgangen mellom olje og gass og olje og vann. Et IMO-krav til tankskip om slik måling, satte fart i sensorsalget.
– Jeg trengte ikke noen egen markedsavdeling for å selge. Myndighetskrav er det beste salgsargumentet og drivkraften, sier Hope, som håper det også vil gjelde DSS.
Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatetBa kompisene om en gründer-idé:
Kongsberg investerer
Kongsberg Innovasjon (KI) har jobbet tett med Hope siden i fjor høst og bestemte seg i mai i år for å investere i teknologien.
KI ser så stort potensial i systemet og teknologien at de tror på testing av en prototyp i løpet av 2016.
– Jeg har fått mye hjelp av studenter fra høyskolene i Oslo og Akershus og Vestfold. Med et eget AS og Kongsberg innovasjon på laget, håper jeg å få enda mer fart i utviklingsarbeidet, sier Hope.
Skulle lage noe vilt og moderne: De skulle lage noe så vilt og moderne ingen hadde turt før. Så møtte de på et problem
Økt rekkevidde
Sensorene er små, og billige og krever lite strøm. Dataene fra sensorene må imidlertid prosesseres i brøkdelen av et sekund for å kunne varsle om fare for kollisjon eller grunnstøting. Det er til denne delen studentene har vært til god hjelp.
Hope ser også muligheter for at sensorer kan plasseres på oljeinstallasjoner og havvindparker.
– Det kan bedre sikkerheten ved tidlig varsling, og det øker rekkevidden på systemet, sier Hope.
Han tror også det kan være veldig aktuelt for Europas mange vannveier. Der seiler det lekter og prammer tett i tett. Data kan sendes tilbake til fartøyet om de ønsker. Systemet kan supplere AIS eller brukes som redundant eller backup-system.
Se video: Vant konkurranse: Norsk maskin pakker én vedkubbe i sekundet
Kongsberg og FFI
Harald Inge Aakre fra Kongsberg Innovasjon (KI) er gått inn som daglig leder i DSS AS. Han sier at KI har gått nøye igjennom og kvalitetssikret Bjørn Hopes patenter og system.
– Vi mener det er gode patenter, satt sammen i et system som appellerer til potensielle kunder. Nå skal vi ha på plass en formell samarbeidsavtale med FFI og jobbe videre med produktutviklingen, sier Aakre til TU.
Han mener IMOs e-navigasjonskrav gjør DSS mer aktuelt. – Vi ser både et sivilt og et militært marked. GPS-baserte systemer kan jammes og AIS-sendere kan slås av. DSS er et passivt og enkelt system som kan supplere andre systemer, sier Aakre.
Øyvind (50) har en CV få kan matche: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
100 millioner
Daglig leder i Kongsberg Innovasjon, Svein-Olav Torø, ser stort potensial i det nystartete selskapet DSS.
– Dersom vi lykkes med kommersiell lansering, bør dette kunne utvikles til å bli en virksomhet med en årsomsetning på 100 millioner kroner, sier Torø til KIs egne nettsider.
Aakre sier at det jobbes med forretningsplanen.
– Skal vi slå igjennom internasjonalt, bør vi ha et salg her hjemme. Det er ingen som kjøper dette av veldedighet. Vi må vise at systemet dekker et behov, hvilket vi mener IMOs krav til e-navigasjon åpner for, sier Aakre.
Torø mener DSS er et strategisk riktig selskap å satse på når man ser på hvilke bedrifter som inngår i Kongsbergs teknologiklynge og bransjene de representerer.
Han mener også at det vil kunne bli aktuelt å knytte ett eller flere av selskapene i teknologiparken inn på eiersiden i DSS etter hvert. Inntil videre finansieres prosjektet av forskningsmidler fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
Eierne flyttet halve maskinparken ut av landet: Eierne flytter halve maskinparken - resten kan bli starten på et norsk industrieventyr
