OLJE OG GASS

Gründerne mener dette kameraet kan bli det nye ekkoloddet

Ecotone er kandidat til TU Tech Award.

Starte produksjon: Daglig leder Ivar Erdal sier at Ecotone etter flere års forskningsinnsats er klar til å selge produktet og starte egen produksjon.
Starte produksjon: Daglig leder Ivar Erdal sier at Ecotone etter flere års forskningsinnsats er klar til å selge produktet og starte egen produksjon. Bilde: Tormod Haugstad
28. sep. 2016 - 13:59

Etter flere års forskning og utvikling er Ecotone klar til å kommersialisere teknologien.

Daglig leder Ivar Erdal har sammen med et titall forskere realisert tre prosjekter som alle kan spare bedrifter for tid og penger.

Det dreier seg om havbunnskartlegging for oljeselskaper i forbindelse med leting og boring – både før, underveis og i etterkant, inspeksjon av rørledninger og kartlegging av lakselus.

– Vi er veldig glade for å bli nominert til TU Tech Awards. Nå er vi midt i løpet for å etablere et nytt prosjekt sammen med Marin Harvest, Salmar og Lerøy hvor vi skal utvikle en helt ny tellemetode av lakselus, sier daglig leder Ivar Erdal til Teknisk Ukeblad.

Automatisert metode

I dag gjøres tilsvarende kartlegging helt manuelt. Oppdretteren fanger eksempelvis 20 laks fra en merd, som kan inneholde inntil 200 000 laks. Disse blir lagt på et bord hvor man manuelt teller antall lus og rapporterer tallet til myndighetene. 

Det er en arbeidskrevende og relativt kostbar metode som samtidig gir et dårlig statistisk grunnlag. I tillegg er det ugunstig for fiskevelferden, og man ønsker derfor å utvikle en metode som fjerner denne håndteringen.

 

KANDIDAT 3 - TU TECH AWARD

HVEM: Ecotone AS

HVA: Har utviklet hyperspektral kamerateknologi – Underwater Hyperspectral Imager UHI – for miljøkartlegging av havbunn og inspeksjon av rørledninger og installasjoner, samt telling og overvåking av lakselus i merd.

BESKRIVELSE: Verdens første undervanns hyperspektrale kamerasystem, med patentbeskyttelse i bl.a. USA og EU. Med UHI kamerasystem kan man automatisk detektere og identifisere objekter, så som levende organismer, skader på rørledninger og lakselus på svømmende laks.

Unikt verktøy for å detektere tilstandsendringer over tid, f.eks. sedimentasjon under oppdrettsanlegg.

– Vi skal bruke basisteknologien vi har i dag, men nye algoritmer må utvikles i tillegg til kamera- og lystilpasninger. Vanligvis flyter vi over havbunnen hvor vi bygger opp et bilde linje for linje, men i en merd må kameraet stå montert fast mens laksen svømmer forbi. Vi skal skanne laksen og registrere lus for så å rapportere dette kontinuerlig til oppdretteren, sier Erdal.

Bygger gigantisk havmerd

Salmar har fått utviklingskonsesjoner og er i full gang med å bygge en gigantisk havmerd i regi av sitt datterselskap Ocean Farming.

Denne er nå under bygging i Kina og Ecotone skal bruke UHI-kameraer for å kartlegge havbunnen og det biotopiske miljøet ute i Frohavet utenfor Frøya.

BEGRUNNELSE: Med UHI vil man få en svært viktig sensor for framtidens autonome  inspeksjons- og overvåkingsmetoder innen subsea olje og gass. Man vil kunne benytte AUV og tilsvarende fartøy til å utføre inspeksjon uten bruk av kostbare overflatefartøy. Ved automatisk identifisering kan man f.eks. gjøre direkte tiltak uten tidkrevende manuell analyse av bilder og video.

SAMARBEIDSPARTNERE:  Samarbeider med en rekke oljeselskaper og oppdrettsselskaper. Største eiere er Statoil Technology Invest og NTNU

Technology Transfer, samt gründerne Geir Johnsen og Nils Fredrik Fjærvik.

– Selv om vi startet med forskning og utvikling med fokus på olje- og gassindustrien, ser vi nå at vår kamerateknologi kan anvendes på en rekke andre områder. Trenden er at det ikke lenger er tette skott mellom ulike næringer, sier Erdal.

– Når det gjelder lakselus-prosjektet, har vi mottatt støtte fra miljøteknologi-programmet til Innovasjon Norge, og vi håper på støtte fra samme program til å utvikle metoder for miljøkartlegging under merder sier Erdal.

Mineralkartlegging

Enda et eksempel på dette er det nylig gjennomførte toktet til Den Midt- Atlantiske havsryggen nord for Jan Mayen, i regi av forskningsprosjektet MarMine, som støttes av Forskningsrådet og en rekke industriselskaper.

Med Ecotones kamera festet både til en ROV og til en AUV i Hugin-klassen ble havbunnen kartlagt for å samle data om potensialet for mineralutvinning.

NTNU har tidligere estimert at det kan ligge mineraler og metaller til en verdi av tusen milliarder på den norske kontinentalsokkelen.

– UHI ble benyttet til datainnsamling fra både ROV og AUV. Dette var første gang UHI ble brukt til datainnsamling fra AUV, men vi kan ikke ennå si noe om kvaliteten på dataene siden vi ikke har startet analysearbeidet, sier prosjektleder Kurt Aasly, førsteamanuensis ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU til TU.

Spare tid og kostnader

Før sommeren fikk Ecotone tildelt midler fra Demo 2000 i samband med regjeringens ekstrabevilgning for å skape utvikling innen den kriserammede oljeindustrien. Her er Statoil og Gassco samarbeidspartnere.

UAVHENGIG VURDERING: Spesialrådgiver Anders Steensen som leder Demo 2000-programmet i Norges forskningsråd, mener Ecotones teknologi gir en metode for automatisk inspeksjon av rørledninger og andre objekter på havbunnen ved bruk av hyperspektral bildegjenkjenning på ROV eller AUV. 

– Norsk kontinentalsokkel er full av rørledninger. Nøyaktige og effektive inspeksjonsmetoder er derfor svært viktig. Teknologien vil bedre risikobildet for oljeindustrien og bidra til å redusere både kostnader og klimautslipp, mener Steensen.

Spesialrådgiver Tarjei Nødtvedt Malme som leder Petromaks 2-programmet i Norges forskningsråd vurderte teknologien som et kvantesprang i forhold til dagens metoder for kartlegging og overvåkning av bentos.

– Da de søkte oss i 2013, fikk de svært god vurdering på samtlige kriterier, sier Nødtvedt Malme.

– Vi tror teknologien vil være kostnadsbesparende og mer presis og dermed attraktiv for operatørene å ta i bruk. Det er vanskelig å spå markedet, men spesielt med økt aktivitet i nordområdene tror vi dette vil kunne bli en attraktiv teknologi, sier Malme.

– Det er et veldig fokus på å spare kostnader og tid innen industrien, og vårt mål er å kunne bruke UHI-kameraet på en autonom farkost for å inspisere rørledninger og andre installasjoner, sier Erdal.

I dag gjøres slike inspeksjoner veldig manuelt. Oftest kreves et mannskap på seks for å styre en ROV utstyrt med videokamera og laser over ledningsnettet. Bildematerialet krever menneskelig tolkning.

TU Tech Award, kandidat 2: De skal forandre verden med sensorer som varer 15 år uten batteribytte

Undervanns hyperspektral avbilder testet på skinne. <i>Foto: Geir Johnsen.</i>
Undervanns hyperspektral avbilder testet på skinne. Foto: Geir Johnsen.

Mer objektiv

– Med UHI får vi en langt mer objektiv og detaljert analyse som kan skje automatisk. Generelt er alt som har med automatisert tilstandsovervåking kjempespennende og det er på dette området vi ser for oss et marked når vi nå skal satse kommersielt, sier daglig leder Ivar Erdal.

– Gründer Geir Johnsen har uttalt at dette kan bli det nye ekkoloddet. Er det en riktig sammenlikning?

– Det ble nok brukt som en spissformulering, men sammenlikningen er ikke helt ueffen. Mens ekkoloddet bruker lydbølger som reflekteres fra havbunnen for å beregne dybden, sender vi ut lys som reflekteres tilbake, sier Erdal og fortsetter:

– Det menneskelige øyet kan som kjent bare se tre farger, rødt, blått og grønt, mens UHI kan se alle fargenyansene. Til sammen gir dette så detaljert info at vi kan se og gjenkjenne objekter, for eksempel se om en korall eller svamp er død eller levende.

– I en laksemerd kan vi skille lusa fra laksen og se om det er kjønnsmoden hann- eller hunnlus, eller unglus. Vi får innhentet data langt raskere, samt at vi oppnår et bedre statistisk grunnlag. På den måten får vi et mye bedre beslutningsverktøy. I tillegg oppnår man en mye bedre fiskehelse, sier Ivar Erdal.

Fakta om TU Tech Award:

Teknisk Ukeblad tildeler hvert år en pris for en teknologi, et selskap, person eller prosjekt som representerer en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem.

Vinneren kåres etter en avstemming på tu.no og vurdering av en fagjury. Prisen deles ut 19. oktober på Clarion Hotell, Gardermoen under Industri Futurum.

Juryen består av:

  • Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Norges forskningsråd
  • Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna
  • Trond Markussen, president i NITO
  • Ari Soilammi, utviklingssjef i Rådgivende Ingeniørers Forening
  • Walter Qvam, tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen, nå bl.a. styreleder i SINTEF og koordinator for Norge 4.0
  • Jan M. Moberg, adm. direktør og ansv. redaktør i Teknisk Ukeblad Media
  • Daniel Ras-Vidal, daglig leder for innovasjonsforeningen i Abelia
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.