Noen av landets mest erfarne geotekniske eksperter er bekymret etter at grunnen i Bjørvika synker i mye høyere tempo enn de noen gang kunne forestille seg. Ikke bare synker den, men den forskyver seg også horisontalt.
Ingen faginstans
Norges geotekniske institutt peker på Barcode-utbyggingen som sannsynlig årsak. Samtidig har Oslo kommune kvittet seg med sine geoteknikere og overlater nå ansvaret til utbyggerne selv.
– Det finnes ikke lenger en faginstans i Oslo kommune som håndterer dette på en overordnet måte. Før hadde kommunen et eget geoteknisk kontor. Hver utbygging lever nå sitt eget liv, og ingen følger med på helheten, sier geotekniker og daglig leder Torbjørn Johansen i Geovita.
Selskapet har vært rådgivere i Bjørvika for Statens vegvesen som underkonsulent for Aas Jacobsen.
Johansen mener kommunen mangler kompetanse om grunnforholdene og hvordan utbyggingen kan påvirke infrastruktur og konstruksjoner.
– Jeg tror dette ville vært bedre håndtert hvis kommunen selv hadde hatt geoteknisk kompetanse. Det er en stor tabbe ikke å ha geoteknisk kompetanse i en by som er så vanskelig geoteknisk, sier Johansen, som selv tidligere jobbet for det geotekniske kontoret til kommunen.
Les også: Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler
Fikk brev fra Vegvesenet
Etter at Norges geotekniske institutt avdekket at grunnen hadde sunket med opptil en halv meter og forskjøvet seg 15 centimeter på fire år i områdene rundt Barcode, sendte Statens vegvesen og Jernbaneverket et bekymringsbrev til Oslo kommune.
De la ved den oppsiktsvekkende fagrapporten, slik at kommunen kunne «ivareta nødvendige sikkerhetshensyn i disse områdene”.
– Vi har bedt om at kommunen tenker gjennom problemet med setningsskader når de godkjenner planene til utbyggerne, sier Grete Tvedt, prosjektleder for Bjørvika i Statens vegvesen til Teknisk Ukeblad.
Statens vegvesen etterlyser større engasjement fra Oslo kommune. I mellomtiden har vegvesenet og Jernbaneverket vært opptatt av å sikre sine konstruksjoner.
Vegvesenet har blant annet varslet Barcode-utbyggeren Oslo S Utvikling om at de vil kreve erstatning for setningsskader.
Det kommunalt eide utbyggingsselskapet har svart med at de vil avvente inntil de «finner ut av årsakssammenhenger».
Spektakulære bilder: Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år
– Må ta lærdom
Da Teknisk Ukeblad spurte geotekniker Torbjørn Johansen om det var klokt å legge så mange nasjonale prestisjeprosjekter til et område med så dårlige grunnforhold, svarte han følgende:
– Det kan du jammen lure på. Dette var jo en tøff diskusjon rundt byggingen av Operaen. Lambda kommer jo heller ikke på den “beste” tomta i byen. Men dette er jo politikk.
.png){kind=logo}
Overfor Teknisk Ukeblad påpekte Johansen hvordan fundamenteringsboring fra de dype kjellerne i Barcode trolig fører til en ubalanse i vanntrykk fordi du er på et lavere nivå enn grunnvannsstanden.
Dette kan redusere poretrykket i jorda ned mot fjellet, hvis du ikke lykkes med å holde det tett.
Norges geotekniske institutt og senioringeniør Kjell Karlsrud har tatt initiativ til «Begrens Skade»-prosjektet som skal studere hvordan metodene kan forbedres, slik at man slipper slike konsekvenser man hevder fundamenteringsmetodene har fått i Bjørvika.
– Bør man avklare hvordan man kan forebygge setninger før man går videre i Bjørvika?
– Man må iallfall ta lærdom av dette, og se hva som kan gjøres bedre. Men om de nye planene tar innover seg det man har lært så langt, har jeg ingen formening om, sier Torbjørn Johansen i Geovita.
Les også: Operahuset gulner
Har «privatisert» ansvaret
Direktør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten sier at kommunen lenge har kjent til at grunnen er dårlig, og hevder at de har fulgt problemstillingen tett.
Hun understreker imidlertid at ansvaret for tekniske løsninger i henhold til plan- og bygningsloven er “privatisert”, ved at det er tiltakshaveren er ansvarlig for forsvarlig planlegging. Hun avviser at kommunen ikke har vært engasjert.
– Særlig etter Ålesund-ulykken har vi stilt krav om uavhengig kontroll av geoteknisk prosjektering for anleggene og bygningene i Bjørvika. Alle byggene og anleggene, for eksempel Dronning Eufemias gate, er fundamentert til fjell, sier de Vibe.
Plan- og bygningsetaten gjennomfører også “Undergrunnsprosjektet” som sammenstiller og skal forvalte undergrunnsdata.
Dette skal gi en koordinert oversikt over grunnen før nye tiltak planlegges, og gi føringer for hva slags krav som bør stilles i plan- og bygningssaker.
– Undergrunnsprosjektet er ment å være erstatningen for geoteknisk kontor, men da begrenset til å tilgjengeliggjøre data. Etter at ansvaret ble privatisert, er det ikke kommunens jobb å gå inn i konkrete geotekniske problemstillinger.
– Godt det er landheving
Selv om det skulle være de tekniske metodene som fører til økte setninger, ønsker kommunen heller ikke å blande seg direkte inn i valget av teknologi.
– Vi anser det ikke som vår rolle å definere hvilke metoder som skal brukes. Vi stiller krav til prosessene, og at tiltakshaver skal bruke uavhengige aktører for å kvalitetssikre prosjektet, sier de Vibe.
Kommunen går derfor bare inn i geotekniske problemstillinger i tilfeller der de selv er en av utbyggerne.
– Så det er ene og alene tiltakshaveren som har ansvar for de geotekniske utfordringene i området?
– I utgangspunktet mener vi det. Ennå godt at det er landheving i dette området, så skadene blir mindre, sier de Vibe.
Les også: Denne brua kan ikke bygges med norsk stein
Ingen stoppordre
– Vil det få noen konsekvenser for videre utbygginger det som nå har kommet fram?
– Jeg mener det er uaktuelt å ha noen stoppordre for planlagte bygg i Bjørvika. Vi vurderer hele tiden fortløpende om det oppstår situasjoner der vi bør foreta tilsyn. I forbindelse med setningene rundt Statoilbygget i Schweigaardsgate gjennomførte vi et tilsyn, der rapporten konkluderte med at det var greit å gå videre.
– Jernbaneverket og Statens vegvesen sendte i fjor et brev der de har lagt ved rapporten fra Norges geotekniske institutt om funnene av unormalt høy setningshastighet og også horisontale forskyvinger. De ba der kommunen ivareta nødvendige sikkerhetshensyn i disse områdene nå videre. Har dette brevet endret noen praksis?
– Vår innskjerping av krav til uavhengig kontroll skjedde før det. Vi har nå fast krav om uavhengig kontroll.
Les også:
Bygger verdens høyeste skyskraper med 80.000 tonn stål
