Grunnvarme er blant de anonyme energialternativene som ikke nevnes ofte i media. Likevel står dette energialternativet for mer enn to prosent av den totale oppvarmingen av landets bygninger, og ca 1,2 TWh elektrisitet spares årlig i det «nasjonale energiregnskapet» fordi over 13 000 huseiere har investert i grunnvarmebaserte varmepumpesystem.
Grunnvarme handler om å utnytte energi som er lagret i grunnen ned til 300 m dyp. Energien hentes ut av grunnen ved bruk av energibrønner i fjell eller uttak av grunnvann, og oppgraderes til høyere temperaturer ved hjelp av varmepumpe.
Potensialet for grunnvarme er stort, det er Sverige et godt eksempel på. Våre naboer er verdensledende på bruk av slike systemer, der grunnvarme er ti ganger større enn vindkraft. Den svenske varmepumpeforeningen (SVEP) anslår at Sverige i dag har ca 275 000 grunnvarmeanlegg. Til sammen produserer disse anleggene minst 15 TWh varme, hvor to tredjedeler er ren fornybar energi hentet fra grunnen og en tredjedel er elektrisitet for å drive varmepumpa.
Dårlig kartlagt
Energipotensialet for grunnvarme i vårt eget land er dårlig kartlagt, men ingen ting tyder på at de naturgitte forholdene er dårligere enn i Sverige. Forskjellen ligger først og fremst i den politiske viljen til å ta i bruk sterkere markedsstimulerende virkemidler. Sverige har lenge hatt støtteordninger for å investere i grunnvarmeanlegg.
Kunnskapen om bruk av grunnvarme er mangelfull. Større private og offentlige bygninger bygges i dag på gunstige grunnvarmelokaliteter, uten at dette energialternativet i det hele tatt er vurdert. Mange av anleggene som er etablert er ikke optimalt designet, fordi de ikke utnytter muligheten til å bruke grunnen både som varme- og kjølekilde. Slike systemer fungerer ved at man dumper overskuddsvarme og henter opp kulde om sommeren, for siden å hente opp overskuddsvarme og dumpe kulde i den kalde årstiden. En slik kombinasjon gjør borehullbaserte varmepumpesystemer til et økonomisk og miljømessig meget gunstig energialternativ i større byggeprosjekter. Ved riktig design og bruk blir disse anleggene raskt lønnsomme i drift. Det finnes nå kombinerte kjøle- og oppvarmingssystemer med energibrønner i fjell der investeringskostnader, sammenlignet med tradisjonell bruk av strøm, er tjent inn i løpet av fire år!
Borehullsbaserte anlegg
Europas største borehullbaserte varmepumpesystem ble etablert i Nydalen i Oslo i 2004. Nydalen næringspark henter og dumper varmen i 180 borehull til 200 meters dyp. Det nye A-hus sykehus i Lørenskog har valgt å gå for samme løsning. Totalt vil dette anlegget bestå av 350-400 brønner, og være et av verdens største i sitt slag.
For å etablere optimale borehullbaserte varmepumpeanlegg må man kjenne geologien i området, og justere antall brønner og boredyp ut fra løsmassetykkelse, bergartstype, grunnvannstrømning og sprekkesoner i fjellet. Områder med mektige sand- og grusavsetninger, slik som man finner mange steder i de store dalførene, er spesielt egnet. Bygges det på eller i nærheten av slike avsetninger, kan grunnvann pumpes opp fra grunnen og brukes direkte ved hjelp av varmepumpe til oppvarming og kjøling. Investeringskostnadene for slike grunnvannsbaserte varmepumpesystemer er lavere enn for de borehullbaserte systemene. Oslo lufthavn Gardermoens grunnvannsbaserte energisystem ble nedbetalt i løpet av to år. Dette er Norges hittil største grunnvarmeanlegg.
