Smarthus-teknologi er fortsatt ikke blitt allemannseie, men teknologien har likevel begynt å dukke opp i større boligprosjekter. For Obos sin del, med sterkt varierende hell.
Før sommerferien kunne en fornøyd administrerende direktør Jan Holm, administrerende direktør i energikonsernet Lyses smarthussatsing glad konstatere at de snart var i mål med sitt første boligprosjekt.
Boligprosjektet «Fem grader øst» i Stavanger skulle være den første boligutbyggingen hvor alle 124 selveierleiligheter skulle utstyres med smarte lysbrytere og styringspanel fra datterselskapet Smartly.
– Dette er et prestisjeprosjekt for vår del. Her leverer vi vår første, endelige smarthjem-løsning til en viktig utbygger, sa Holm til InsideTelecom i mai.
I dag er Obos alt annet enn fornøyd med resultatet av prestisje-satsingen. På Teknisk Ukeblads konferanse, Smarte hjem 2015, fortalte konsernsjef for forvaltning og rådgivning i Obos, Morten Aagenæs, om hvordan det hadde gått.
- 1000 timer med loddebolt i kjelleren: 1000 timer med loddebolt i kjelleren: Slik lagde han Sveriges smarteste hjem
– Umoden teknologi
– Smarthus-teknologien fra Smartly har hatt og har fortsatt sine utfordringer. Vi oppfatter ikke at teknologien er ferdig. Det er de erfaringene vi har gjort oss, og de rapportene vi får fra de som har kjøpt leilighetene, sa Aagenæs på TU-konferansen onsdag.
Alle leilighetene i «Fem grader øst» skal være utstyrt med en bryterserie for styring av varme og lys, og en rekke sensorer, hvor alt kan styres fra display. Porttelefon med video, gateway og ny strømmåler, samt fiber fra Altibox, er også inkludert.
De praktiske problemene skal i all hovedsak dreier seg om sviktende regulering av temperaturer i gulv og på bad, samt manglende kontroll på calling-anlegget.
– Calling-anlegget virker bare halvveis. Det er vanskelig å bo et sted når du befinner deg i tredje etasje og ikke får åpnet døra for den som står nede. Energistyringen fungerer heller ikke bra. Lyse er energileverandør, så dette burde de ha de beste forutsetninger for å få til, utdyper Aagenæs til Teknisk Ukeblad.
- Ville kle bygget med grønne solceller: Ville kle bygget med grønne solceller – endte opp med helt ny teknologi
Forsinket energistyring
Lyse Smart har fortsatt ikke levert systemet for energistyring. Dermed kan ikke energibruk og faktureringsløsningene kobles sammen, slik at leilighetene får korrekt energiavregning.
– Jeg skal ikke påstå at det er helt umulig å få alt på plass, men vi opplever at det fortsatt er en del barnesykdommer, at teknologien er litt umoden. Hvis vi selger boliger med mange ting som ikke virker får vi veldig mye jobb. Det ønsker vi ikke, sier Aagenæs, som sier Obos likevel ikke kommer til å kreve noen form for erstatning for det som ikke er i orden.
Så langt er bare rundt 40 av de 124 leilighetene solgt, ifølge Aagenæs. Men det skyldes ikke problemene med Smartly-teknologien, men det for tiden svært anstrengte boligmarkedet i Stavanger.
Jan Holm i Smartly sier problemene i deres første boligprosjekt er sammensatt.
- Irriterende smarthus: Irriterende smarthus sparte 74 kroner på et halvt år og bestemte selv når stekeovnen skulle være på
"Nyttig læreprosess"
– Vi leverte første installasjon i sommer, til i alt 24 boenheter. Obos er klar over at dette er en tidlig førsteinstallasjon i stor skala. Men vi er klar over de utfordringene som er der, og har jobbet dedikert med dem. Dette har vært en enormt nyttig læringsprosess for oss, sier Holm til Teknisk Ukeblad.
Holm sier at selskapets kartlegging av tilfredsheten, såkalte "feelgood"-samtaler med beboerne, har vist bedre resultater den siste tiden.
– Saken er nok mer sammensatt. Det er mange funksjoner og disipliner som skal virke sammen, og Smartly er bare en av aktørene.
– Er det andre aktører som har skyld i problemene?
– Nei, jeg mener ikke det. Men vi har lært at vi må ta høyde for andre aktørers trinn. Vi har erfart at vi må ha oversikt over hvor alle involverte er til enhver tid i prosjektet, og at vi må ha domenekunnskap innen alle disse områdene i boligutvikling, sier Holm.
- Det skulle bli verdens høyeste bygg: Det skulle bli verdens høyeste bygg. Nå brukes fundamentet som fiskefarm
Skal tåle kritikk
– Får dette noe å si for deres muligheter til å levere smarthus-løsninger framover?
– Vi har mange hundretalls enheter ute i markedet, så det tror jeg ikke. Vi må tåle å få kritikk. Det positive er at vi kan gjøre noe med det. Vi har innført et helt annet regime for standardisering, testing og ferdigstilling før løsningene går ut i markedet, og derfor holdt tilbake den store markedslanseringen. Vi er tett på fagfolkene på prosjektet hele tiden, og sørger for at alt skal bli fulgt opp og levert slik at partnere og sluttkunder blir veldig fornøyd, sier Holm.
Tidligere i høst ble det kjent at Obos har inngått avtale med Get om digital-tv, bredbånd og framtidige smarthusløsninger.
Ifølge Aagenæs har valget av avtalepartner ingen sammenheng med erfaringene de har gjort med «Fem grader øst».
– Den prosessen ble satt i gang før vi visste at vi kom til å få problemer i Stavanger, sier Aagenæs.
Norges smarteste hjem
For en tid tilbake lanserte Teknisk Ukeblad konkurransen Norges smarteste hjem. Så langt har vi fortalt om ekteparet som bor helt avkoblet fra strømnett, vann og avløp i Lofoten. Og om smarthus-fantasten Magnus Ognedal, som har et helautomatisk hjem i Stavanger.
Kjenner du noen kandidater, vil vi gjerne høre fra deg. Send tips til jannicke.nilsen@tu.no
- Lager hydrogen i kjelleren: Slik skal Hans-Olof leve uten strøm til vinteren
