Fjernvarmerør opererer med glohett vann under høyt trykk.
Det er derfor avgjørende at rørene, som forsyner en stor del av Oslos befolkning med varme, holder.
Lydbølger
Hafslund Varme skal teste en ny metode for å kontrollere Oslos fjernvarmerør ved hjelp av lydbølger. Metoden, som er relativt ny i fjernvarmesammenheng, kan avsløre rust, riss og sprekker i fjernvarmerørene som på sikt kan føre til lekkasjer.
Dersom tester viser at metoden er egnet til å inspisere Oslos fjernvarmerør, håper Hafslund at de i framtiden kan avdekke svakheter i rørnettet som forsyner store deler av Oslo med varme før lekkasjer oppstår.
– De siste årene har vi brukt varmefoto tatt fra fly på hele fjernvarmenettet i Oslo, bilder tatt med såkalt infrarødt termokamera. Bildene viser temperaturavvik på bakken og kan gi en indikasjon på hvor i nettet det lekker ut varmt vann. Nå ønsker vi å prøve en metode som vi tror både er enklere og billigere, og som vi håper kan hjelpe oss å kontrollere de rørene det er vanskeligere å se ved hjelp av termokamera, sier Øyvind Nilsen, direktør for varmeplan i Hafslund Varme.
Les også: Da fjernvarmen i Oslo falt ut i februar, tok det to døgn å fikse. Den tiden skal drastisk ned
Tidkrevende kontroll
En annen kontrollmetode er måling av fuktendringer ved hjelp av alarmtråder som er nedgravd sammen med fjernvarmerør. Trådene måler endringer i fukt i isolasjonen rundt rørene, og ligger i isolasjonen på alle såkalt preisolerte fjernvarmerør.
Samtidig er denne kontrollmetoden tidkrevende. Det tar gjerne ett til to år og gå gjennom hele fjernvarmesystemet.
– Termofotografering viser bare hvor det varme vannet sprer seg etter en lekkasje. Med den nye metoden kan vi kontrollere hvert rør direkte og sjansen for å oppdage feil og svakheter er større. Her vil du få direkte kontroll av hvert rør, med større sannsynlighet for å oppdage svakheter før lekkasjen oppstår, sier Jan Morten Trønnes, direktør for produksjon og drift i Hafslund Varme.
Hafslund håper metoden kan brukes på fjernvarmerør som ligger inne i utilgjengelige kulverter, og som dermed er vanskelig å inspisere.
Disse er det flere av i Oslo sentrum. Her ligger også de eldste rørene i hovedstadens fjernvarmenett.
– Vi har en del rør som ligger i kulverter det ikke går an å bevege seg i, og som heller ikke har alarmtråder. Her håper vi å kunne bruke denne metoden, sier Nilsen.
Les også: Derfor rant 4000 kubikkmeter vann ut fra Akersgata
Testet på Svalbard
Hafslund tok kontakt med Multiconsult etter at rådgivningsselskapet før jul i fjor testet den nye metoden på 500 meter av Svalbards fjernvarmesystem.
Metoden kalles Guided waves, eller på godt norsk "ledet bølgeforplantning".
Den går ut på å feste en metallring rundt fjernvarmerøret og sende lydsignaler ut i begge retninger. Mekanisk vibrasjon omgjøres til et elektrisk signal via såkalte piezoelektriske transducere.
.png){kind=logo}
– Det er en vibrasjonsteknikk, og fungerer som et slags ekkolodd. Vibrasjoner og lydbølger forplanter seg bortover i selve rørgodset. Dersom det er en skade, reflekteres energi tilbake, som deretter analyseres og gir oss mulighet til å analysere om røret er utsatt for korrosjon både innvendig og utvendig. Lydbølgene avdekker også andre svakheter avhengig av tykkelsen på røret, sier Anders Løvstad i Multiconsults akustikkseksjon.
Stopper ikke varmen
Løvstad har tatt doktorgrad i bruk av metoden innen olje- og gassindustrien.
– Dette er en metode som i utgangspunktet brukes i olje- og gasssektoren for å analysere tilstanden til oljerør og avdekke rustangrep eller strukturelle svakheter. Metodens fremste styrker er at vi kan teste røret i begge retninger fra en posisjon der deler av røret ikke er tilgjengelig, eller at en trenger å stoppe flyten i røret, sier Løvstad.
Under optimale forhold, det vil si at røret er rent og uten utvendig belegg, kan man måle opp til 100 meter i hver rørretning fra en posisjon, altså totalt 200 meter fra ett og samme punkt.
– På Svalbard var det smeltet asfalt utenfor røret, og vi fikk vi en god del tap, bare 8-20 meters rekkevidde. Men dersom det bare er mineralull rundt røret, slik jeg hører det er en god del av rundt fjernvarmerørene i Oslo, så vil vi ha minimale tap som følge av dette, sier Løvstad.
– Vil metoden avdekke dårlige sveiseskjøter?
– Ja. En sveis vil i seg selv gi refleksjoner, men vi kan skille mellom symmetriske og asymmetriske i defekter, og kan således si noe om kvaliteten på sveisen.
Les også: Fjernvarmen i Oslo blir stadig mer fornybar
Ubrukelig på gamle rør?
Det er en vesentlig faktor som vil avgjøre om metoden kan brukes i de delene av fjernvarmenettet Hafslund ønsker mest informasjon om.
Multiconsult advarer om at metoden ikke egner seg på såkalte spiralsveisede rør.
– Utfordringen er å kontrollere spriralrør. Disse er satt sammen, rullet sammen og så spiralsveiset. Denne sveisen forstyrrer lydbølgene, gir tap i signalstyrke og dermed redusert rekkevidde. Vi tror ikke vi kan bruke metoden på denne typen rør, og vi er redd mange av de eldste rørene i Oslo sentrum, de vi er mest interessert i, er sveiset på denne måten. Men det finner vi først ut når vi prøver, sier seniorrådgiver Anders Meinert i Multiconsult.
Hafslund har ikke oversikt over hvor mange av rørene i fjernvarmesystemet som er spiralsveiset.
– Vi vet at vi har den typen rør i systemene, men vi har ikke kunnskap om hvor mange. Det var en periode denne typen rør ble brukt mye, så det kan være en utfordring. Det er noe av det vi skal teste, sier Nilsen.
Når test av lydbølgemetoden skal gjennomføres er foreløpig ikke avklart. Multiconsult er avhengig av instrumenteringsutstyr for å gjennomføre testen, og det er i øyeblikket uklart når den aktuelle leverandøren av utstyret har kapasitet.
Norweld-saken
I 2010 ble Hafslund rammet av en kontrollskandale som skapte usikkerhet om sveisene i deler av Hafslunds fjernvarmenett var av god nok kvalitet.
Ifølge Nilsen er fjernvarmerørene Hafslund nå ønsker å teste med lydbølge-metoden ikke identisk med rørene som ble kontrollert av det omstridte kontrollselskapet Norweld Control Services AS (NCS), som nå er nedlagt.
– Nei, det er ikke disse rørene vi har fokus på nå. Rørene vi ønsker å bruke lydbølgemetoden på er eldre rør som er nedgravd i kulverter med begrenset inspeksjonsmulighet. Disse er mye eldre enn rørene Norweld kontrollerte, sier Nilsen.
Les også: Bare tilfeldigheter gjorde at fjernvarmehavariet i Oslo ikke fikk kritiske konsekvenser
Varslersak
Kontrollselskapet hadde i mange år oppdraget med å kvalitetssikre sveis i Hafslunds fjernvarmesystem ved hjelp av røntgenfotografering.
I 2010 ble imidlertid tre ansatte i firmaet fratatt alle sertifikater i kjølvannet av en varslingssak hvor en ansatt rapporterte om kritikkverdige forhold.
Force Technology Certification gjennomgikk virksomheten, og resultatet ble slakt av arbeidet ved Norwelds Oslo-kontor.
Force-rapporten konkluderte blant annet med dårlig faglig kompetanse, svært dårlig faglig etikk og enkelte tilfeller av juks med dokumentasjon på arbeid som ikke var gjennomført.
På oppdrag fra Hafslund gjennomførte Force en kartlegging av sveis- og kontrollarbeidet Norweld hadde gjort på fjernvarmesystemet.
Force konkluderte i en rapport fra 2011 med at 25 prosent av sveis i fjernvarmerør Norweld hadde kontrollert hadde feil som "burde vært reparert i henhold til standard".
Rapporten sier imidlertid bare noe om det utvalget av kontrollrapporter de fikk fra Hafslund. Force kunne dermed ikke vurdere hvor mange sveis Norweld totalt ikke unnlatt å kontrollere etter teknisk standard.
Elendig kontrollarbeid
– Av det antallet rapporter og røntgenfilmer vi kontrollerte, så vi at altfor mange av disse rapportene har feil bedømning. Det vil si at de har bedømt dette til ”godkjent sveis”, mens akseptkriterier i teknisk standard sier at de burde bedømt det til ”ikke godkjent sveis”, sier rapportforfatter Espen Elvheim i Force Technology til Teknisk Ukeblad, og presiserer at Force ikke kontrollerte sveisearbeidet, men Norwells kontroll av disse.
Ifølge rapportskriveren var det også et vanskelig arbeid å beregne omfanget av sveisefeil i det tilsendte materialet.
– Prosentregningen var ikke enkel da mange av rapportene faktisk manglet film og mange hadde for lite film. I tillegg var mange av røntgenfilmene av så dårlig kvalitet at det ikke var mulig å gjøre en fullgod tolkning. Så antall ”burde vært” og prosentangivelser har egentlig liten verdi, siden underlaget dette baserer seg på hadde lav kvalitet, sier Elvheim.
Force Technology fikk ikke oppplyst hvor mange kilometer rørledning Norweld totalt hadde kontrollert for Hafslund.
Les også: NVE: Hafslund har grove brudd på beredskapsregelverket
Nytt fokus på Norweld-saken
Den faktiske tilstanden til de rørene Norweld hadde kontrollansvar for ble aktualisert i kjølvannet av fjernvarmehavariet i Oslo i midten av februar i år.
En graveskade i Akersgata førte til flere følgefeil i fjernvarmesystemet, tap av rundt 4000 kubikkmeter vann og påfølgende forsyningssvikt til 130.000 boenheteri Oslo midt i februar.
Tilfeldigheter gjorde at ikke konsekvensene ble større, konkluderte Beredskapsetaten i Oslo kommune.
Ifølge Hafslund har de to følgefeilene etter graveskaden i Akersgata intenting med dårlig sveisearbeid å gjøre.
– Nei. Følgeskadene oppstod fordi det kokte i rørene. Dette førte til store bevegelser på rør som lå i kulverter, og skadene oppstod i avgreininger inn til bygg hvor rørene ble holdt fast i kulvertveggen. Når trykket bygde seg opp førte de unormalt store bevegelsene til rørskader, sier Nilsen.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet rettet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kraftig kritikk mot Hafslunds beredskapsarbeide i en tilsynsrapport etter fjernvarmehavariet. Også i 2013 kom NVE med en like kritisk tilsynsrapport etter fjernvarmestansen på Bjørndal i 2012.
Et av NVEs mange ankepunkter er at Hafslund Varme ikke hadde tatt høyde for tap av store vannmengder fra rørsystemet i selskapets risiko- og sårbarhetsanalyse.
Selskapet hadde heller ikke lagt ved dokumentasjon av vurderingen de gjorde etter at Force-rapporten konkluderte med at sveis Norweld hadde kontrollert ikke var av god nok teknisk kvalitet.
Har ikke kartlagt omfang
Hafslund Varme har i etterkant av NVEs tilsynsrapport gitt direktoratet beskjed om at risikoen for lekkasjer er svært liten, og at dette er årsaken til at de ikke har gått videre med videre undersøkelser i kjølvannet av Norweld-saken.
"Denne type sveisefeil som avdekkes ved røntgenkontroll er ikke store sår eller manglende sveis. Den type feil avdekkes ved tetthetsprøving og visuell kontroll". Røntgenkontroll avdekker porefeil/luftbobler etc, innvendig i sveis" heter det i en skriftlig risikovurdering fra Hafslund som nå er oversendt NVE.
Ifølge Hafslund var Norweld ett av flere firmaer som i flere år foretok røntgenkontroll av sveis på nye fjernvarmerør.
Ifølge Nilsen var det kun i perioden 2007-2009 selskapet hadde grunn til å tro at Norweld ikke utførte kontrollen på flere kilometer rørledning på en tilfredstillende måte.
– Alle de aktuelle rørene ligger nedgravd, og vi har konkludert med at vi ikke vil grave opp disse rørene for å kontrollere dem på nytt. Dette ville utløst et omfattende arbeid, store kostnader og store ulemper for gatebildet og fjernvarmekundene. Vi har heller ingen garanti for at en oppgraving av rørene ville gitt oss en større trygghet mot eventuelle lekkasjer, sier Nilsen til Teknisk Ukeblad.
Ifølge Nilsen vil eventuelle lekkasjer i disse rørene bli avdekket av alarmtrådene som ligger i isolasjonen på fjernvarmerørene.
Å grave opp fjernvarmerørene kunne også ført til skader på rørene, ifølge Hafslund.
– Disse rørene hadde vært i drift i flere år før vi fikk vite om Norweld-saken, og de har vært i drift i mange år etterpå. Om det hadde vært systematisk dårlig sveis på disse ville det vist seg i form av lekkasjer og brudd. Det er ikke sammenheng mellom sveiskontroll og kvaliteten på en sveis, sier Nilsen.
Hafslund Varme opplyser at de ikke har kartlagt hvor lange rørstrekninger Norwelds inspiserte i perioden de mener kontrollselskapet drev med juks.
– Vi har først og fremst vurdert hvilken risiko de aktuelle feilene medfører ut fra feilenes beskaffenhet, og det utvalget av sveiser de representerer. I tillegg har vi vurdert mulighetene for ytterligere undersøkelser ut fra hvilke områder rørene ligger i, og om de er nedgravd eller ligger lettere tilgjengelig i kulverter eller lignende. Antall kilometer rør er av mindre betydning for de konklusjonene som ble trukket i etterkant av at rapporten ble utarbeidet, og det er derfor heller ikke utarbeidet en oversikt som gir omfanget av Norwelds kontroller i antall kilometer, sier Nilsen til Teknisk Ukeblad.
Hafslund har frist til 1. september med å lukke de elleve avvikene NVE fant i tilsynet i mars i år.
Les også:
– At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene
