KARRIERE

Halvparten jobber overtid uten betaling

 

Halvparten får aldri betalt for overtid, ifølge Arbeidslivsbarometeret.
Halvparten får aldri betalt for overtid, ifølge Arbeidslivsbarometeret.
8. okt. 2012 - 07:23

Undersøkelsen er laget på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, og legges fram på den årlige YS-konferansen tirsdag.

– Det er overraskende og nedslående at det fortsatt er så mange som ikke får den betalingen de har rett til, sier YS-leder Tor Eugen Kvalheim til NTB.

Rundt 60 prosent av arbeidstakerne jobber overtid ofte eller av og til. Men betalingen kan det være så som så med.

Undersøkelsen viser at nesten en tredel av arbeidstakerne sjelden eller aldri får betalt for pålagt overtidsarbeid. Under halvparten, 46 prosent, svarer at de alltid får betalt for overtid (43 prosent av kvinnene, 49 prosent av mennene).

Tallet ligger på samme nivå som i fjorårets undersøkelse.

Les også: Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden

Høyt utdannede jobber ubetalt

Arbeidslivsbarometeret viser også at høy utdanning gir mer ubetalt arbeidstid. Av arbeidstakere med høy utdanning og inntekt svarer 33 prosent at de aldri får betalt for overtid.

Det tilsvarende tallet for arbeidstakere med lav utdanning er 14 prosent.

– Det fuskes mye med definisjonen av ledende stillinger, som ikke gir rett til overtid, sier Kvalheim.

– En god del stillinger karakteriseres som ledende uten å være det. Dette har både vi og Akademikerne påpekt i flere år. Det er skuffende at den rødgrønne regjeringen ikke har gjort noe med det.

Les også: Sivilingeniør-studentene får i snitt 1,67 jobbtilbud

Må jobbe hjemme

En annen årsak til ubetalt overtidsarbeid er arbeidspress og frister som tvinger arbeidstakere til å ta med jobben hjem, mener Kvalheim.

Arbeidstakeren blir ikke formelt pålagt overtid, men møter en holdning og forventning om at jobben skal være gjort, innen frister som i praksis tvinger dem til å arbeide på fritida.

– Dette er en ukultur som krever holdningsendring både hos virksomhetene og den enkelte. Arbeidstakerne må kjenne sine rettigheter og vite når de skal sette ned foten, sier Kvalheim.

YS er landets nest største arbeidstakerorganisasjon, med vel 220.000 medlemmer fordelt på 21 forbund.Det årlige Arbeidslivsbarometeret er laget av Arbeidsforskningsinstituttet i samarbeid med Gallup.

I 2012-barometeret er et representativt utvalg på 3.169 norske arbeidstakere spurt.

Les også:

En av tre klarer ikke enkel matte

Tror sammenslåing kan løse ingeniørmangel

Her er årets superstudier  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.