ASKER: – Vil du være med opp på taket? Jeg har satt opp stige, sier Kjell Eikland.
Vi klatrer opp. Vintersola skinner vakkert på solcellepanelene som er satt opp på deler av taket.
– Mars, april og mai er fantastiske måneder for solenergiproduksjon. Det er ofte kjølig og fint vær, og panelene er faktisk mest effektive i kaldt vær. I vårknipen kan denne produksjonen være spesielt verdifull.
Et vanlig rekkehus fra 1964 har entusiasten forvandlet til en miljøvennlig solbedrift. Det er to år siden solcelleanlegget kom i drift.
Det produserer 3500 kWh i året, og Eikland leverer over 1500 kWh i året tilbake til nettet.
Over 80 prosent reduksjon
I mer enn 30 år har økonomen jobbet med energi. Han har arbeidet som rådgiver innen både kraft, olje og gass. Nå har han brukt noe av kunnskapen sin i eget hus.
Han har byttet til trelags og tolags vinduer og har etterisolert vegger og gulv. Han har boret en energibrønn som gir vannbåren varme til blant annet gulv. Det har gitt resultater:
– Siste avregning viser at vi kan forvente årlig strømforbruk på om lag 8800 kWh, før vi selger tilbake egen strømproduksjon. Den forrige eieren brukte 35 000 kWh i året, og det var da et mindre hus. Det er snakk om over 80 prosent reduksjon.
Les også: Slik kan solkraft lønne seg i nord
Solskinn i Lørenskog
Sol, solskinnsboller og Solo. Det var fest i Lørenskog 22. januar i år. På bursdagen sin åpnet Thor Christian Tuv, daglig leder i Fusen AS, sitt eget solkraftverk.
Utgangspunktet var et 25 år gammelt tak, som skulle fornyes. Nå er solcellepaneler integrert i taket og forventet årsproduksjon er 4,5 MWh.
– Nå må vi få sparket i gang dette markedet også i Norge. Det er en myte at vi i Norge ikke har nok sol til å utnytte denne energien, sier Tuv entusiastisk.
Han viser til at hvert år mottar hver kvadratmeter i Norge mellom 700 og 950 kWh med strålingsenergi fra sola.
– Solceller er helt sentralt i fremtidens miljøriktige bygg.
Sovet i timen
Drevet av støtteordninger og et kraftig prisfall på solcelleanlegg er solenergi på kraftig fremmarsj i mange av våre naboland.
I Tyskland er det rift om takplassen, og i Danmark ble det satt opp nesten 400 MW solceller på ett år, ifølge tall fra Zero.
– I Tyskland har det blitt installert 30 GW solenergi i løpet av fem år. Det er mer enn norsk vannkraftkapasitet, sier Kjell Eikland.
Kjell Eikland mener at Norge her har sovet i timen.
– Store endringer er på gang, og Norge rir gamle hester. Mange trodde at solenergiindustrien ble lagt ned da Rec begynte å slite. Det skjedde ikke. Rec utviklet seg ikke hurtig nok, og mange av anleggene ble utkonkurrert. Nå er det flere ting som tyder på at solenergi også kommer til Norge.
Les også: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom
Ny forskrift
I dag finnes ingen støtteordning for solenergi i Norge. Alle nettselskaper er i dag pliktige til å ta i mot energi, men det er opp til det enkelte selskap om de vil tilby sine kunder en plusskundeordning og betale for energien de tar i mot.
NVE jobber nå med å få plusskundeordningen formalisert i regelverket slik at strømkundene har krav på å få betalt for strømmen.
Men det er usikkert om det er nettselskapene eller kraftselskapene som skal kjøpe kraften. Det forteller Bjørnar Fladen i NVE.
– Det er en av flere vurderinger som vi nå gjør. Hvis nettselskapene skal kjøpe kraften, vil det kreve endringer i energiloven. Målet er at endringene i forskriften skal tre i kraft i 2014, sier Fladen.
Første plusskunde
Kjell Eikland var Hafslunds første plusskunde.
– Jeg har nok skapt en del arbeid for Hafslund. De har vært nødt til å avklare en del prinsippspørsmål og endre fakturasystemet til å være tilpasset at kunder også kan levere strøm til nettet. Men nå er jobben gjort, smiler han.
– Vi synes dette er veldig spennende, men det er også nytt for nettselskapene, så vi må lære. Vi ser for oss at det kommer til å bli mer vanlig i fremtiden, sier nettplanlegger i Hafslund Nett, Elvedin Grudic.
Han takker Kjell Eikland for at Hafslund i dag kan tilby sine kunder denne ordningen.
– De første plusskundene har vært prøvekaniner for oss.
Les også: Tapte 18 millioner på negativ strømpris
Første AMS-måler
I kjelleren har Eikland en av landets aller første automatiske strømmålere (AMS) og fjernavleser hver time.
– Det krever forskriften når det er egen produksjon.
I mange år har det vært jobbet med innføringen av såkalte smarte strømmålere (AMS) i alle norske hjem innen 2017. Nå er innføringen utsatt til 2019.
Eikland opplever at mange nettselskaper er skeptiske til å tilby en plusskundeordning, fordi de da må installere AMS-målere hos plusskundene før andre systemer er på plass.
Villvest-tilstander
Likevel må nettselskapene komme på banen, mener han.
– Nettselskapene bør gå sammen og sette anbefalte løsninger og standarder for utstyret som kan brukes. Dette gjelder alt fra elektrisk sikkerhet til riktig montasje med en standard for snølastbæring, sier Eikland, som har blitt kontaktet av flere som har manglet nødvendig forståelse og kompetanse.
– Det kan lett utvikle seg «villvest-tilstander» hvis folk bare skrur opp utstyr som de har importert fra utlandet fra ukjente leverandører. Det kan gi feil spenningsføring og være brannfarlig.
– Prisen må ned
Hafslund krever at plusskundene i samarbeid med installatør sørger for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles.
I dag har selskapet tre plusskunder og Grudic tror at det vil kommer flere etter hvert.
– Ja, men prisen må ned. Det er fortsatt dyrt, og det er en privat investering.
Hafslund betaler kunden gjeldende områdetimepris på Nord Pool Spot, samt en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4,25 øre per kWh.
Det betyr at det i dag ikke er mye penger å tjene på salg av strøm, men Eikland mener at det med kostnadsutviklingen er mulig å få lønnsomhet i solcelleanlegg.
– Det gir også trygghet mot høyere strømpriser i fremtiden. Med en levert strømpris i Sør- Norge i dag på ca. 80 øre, er solenergi konkurransedyktig. Jeg betalte for to år siden 120 000 kroner for solcelleanlegget. I dag kunne jeg ha kjøpt det for 60 000 kroner. Det er en halvering på to år.
Les også: Sikter mot silisiumrevolusjon
Grønne sertifikater
Etter loven og forskrifter er solenergi fornybar energi og kvalifisert til grønne sertifikater.
– Men ordningen slik den er i dag er ikke beregnet for små anlegg. Man måtte i 2012 betale 30 000 kroner bare for å søke om å bli kvalifisert for grønn sertifikatavregning. Det sier seg selv at vannkraftanlegg og vindparker er noe annet enn små solstrømanlegg på hustak, sier Eikland.
– Det man sparer mest på er strømmen man selv bruker i huset, fordi man da unngår avgifter. Plusskundeordningen er ikke en støtteordning, men en ordning som gjør at man får betalt for strømmen som leveres. Elsertifikatordningen er heller ikke rettet mot plusskunder, sier NVEs Bjørnar Fladen.
Thor Christian Tuv regner med å ha betalt ned anlegget sitt i Lørenskog om 31 år.
– Det er et marked for solenergi, men med dagens ordning er det ikke et stort marked. 31 år er forferdelig lenge i de fleste menneskers liv, sier han, og etterlyser et støtteregime.
– For å få sparket markedet i gang, bør vi gjøre som vi gjorde med varmepumpene. Etablere et støtteregime.
Les også:
Her er vindkraft nå billigere enn kull
