BERGEN: Thomas Bernt (52) har 30 års erfaring fra olje- og gassbransjen fra sin tid i Saga, Norsk Hydro og nå StatoilHydro.
Vil bli forsinket
Nå er han ansatt i Shtokman Development AG for å lede prosjektet i fase en fram til den planlagte starten i 2013.
– Vi snakker ikke om andre datoer, selv om vi vet at vi ikke rekker å få dette ferdig i løpet av fire år. Vi kommer til å bruke to år på planlegging før det blir tatt en investeringsbeslutning, sier Bernt, som leder utbyggingsprosjektet offshore, til TU.no.
Han legger ikke skjul på at det er et komplisert arbeid, ikke minst på grunn av kravet til dokumentasjon fra russiske myndigheter.
Les også: Sjtokman utsatt til minst 2020
Frykter isfjell
Bernt har to stedfortredere, en fra Gazprom og en fra Total. Selv arbeider han i Moskva, men Shtokman Development har også kontorer i St. Petersburg, London og Paris.
I tillegg kommer det tekniske løsningene som må på plass:
– Vi står overfor en skog av utfordringer, men tykk is på to-tre meter om vinteren og isfjell i området er kanskje den største utfordringen, sier Bernt.
Shtokman forberedes på isfjell
10 ganger Ormen Lange
Sjtokman er tre ganger så stort som Troll-feltet og ti ganger så stort som Ormen Lange.
Feltet ligger 65 mil nord for Murmansk. Dybden er 347 meter og gassen, som har en svært tørr kvalitet, skal føres i to ledninger med en diameter på 36 tommer hver.
Rørledningene blir 550 kilometer lange offshore og 50 kilometer på land til Teriberka, hvor det skal bygges et gigantisk LNG-anlegg. Bernt la vekt på at dette var en løsning som man hadde valgt på grunn av erfaringene fra Ormen Lange.
Minste eier
Sjtokman-prosjektet dimensjoneres for å kunne forsyne Europa med gass i rørledning til Tyskland de neste 50 år.
StatoilHydro har 24 prosent eierandel i fase én, mens Gazprom har 51 prosent og Total 25 prosent. StatoilHydro skal investere tilsvarende i utbygging og drift og få tilbakebetalt utgiftene i form av inntekter fra gassproduksjonen de første 25 årene fra oppstart.
Totalkostnaden for Shtokman er anslått til minst 140 milliarder kroner.
– Krisen er en fordel for Stockman-utbyggingen
Pilotprosjekt i Barentshavet
På selve feltet skal gassproduksjonen drives fra et skip med en topside på 40.000 tonn. Betongplattform har aldri vært aktuelt, selv om det ifølge Bernt kunne vært et alternativ.
– Vi ser på dette som et pilotprosjekt når det gjelder utbygginger i Barentshavet, ikke minst på grunn av de miljømessige utfordringene, sier han.
Den aller største utfordringen er is. Isdataene er mangelfulle. Det er blitt gjennomført flere ekspedisjoner for å kartlegge forholdene.
Flyteren må kunne flyttes
Om vinteren er det kaldt med temperaturer ned mot 45 minusgrader og det hender at det er is gjennom hele året. Et islag som er to-tre meter tykt.
– Verre er det at det har blitt observert isfjell i området. Derfor må flyteren konstrueres slik at den kan frikobles for å fraktes vekk. Men i og med at den er fastmontert og har stigerør, tar dette tid, sier Bernt.
Cirka 40 ansatte fra StatoilHydro er nå engasjert i prosjektet, fordelt på kontorene i Moskva og Paris. Antallet vil øke ettersom prosjektet nærmer seg oppstart. Prosjektet vil kreve om lag 10.000 ansatte i utbyggingsfasen.
Moss Maritime
Moss Maritime er engasjert i design på de to boreriggene som skal bygges ved Samsung-verftet. Bernt legger ikke skjul på at det er mye mer politikk i dette prosjektet enn det man vanligvis opplever.
– Som minste eier sier det seg selv at vi har mindre å si enn Gazprom og Total. Vi samarbeider imidlertid tett med Total som har ifølge avtalen også har vetorett i tekniske spørsmål, sier Bernt.
Kirkenes aktuelt
Han utelukker ikke at Hammerfest eller Kirkenes kan bli aktuelle som base for utbyggingen i og med at det finnes mer infrastruktur og kompetanse her enn i Murmansk.
Avstanden ut til feltet er omtrent den samme.
