Harald Spångberg har nylig blitt ferdig med ingeniørstudiene.
Mens andre tok de nødvendige 180 studiepoengene fordelt på tre bachelorår, endte Spångberg med 245 studiepoeng og to bachelorgrader.
– Til sammen har jeg tatt ca 65 ekstra studiepoeng. Det ble mellom 6-10 eksamener hvert semester. Det har gått bra, sier Spångberg beskjedent.
Den ene bachelorgraden er innenfor elektro med spesialisering i automasjonsteknikk. Den andre er en bachelorgrad i maskin med spesialisering i prosess- og energiteknikk på Høgskolen Stord/Haugesund.
I tillegg tok han en høgskolekandidatgrad innen elektrofag.
Ville ikke flytte
– Jeg ville gjerne studere til å bli elektroingeniør, men det var ikke et alternativ på høgskolen her. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å flytte på meg, derfor valgte jeg i stedet å gå på maskiningeniørlinja.
På andre året oppdaget han at det gikk an å ta en toårig kandidatutdanning i elektro.
– Siden det faget gikk for siste gang da jeg oppdaget det måtte jeg bare hive med på det og ta det. Det var en god mulighet til å ta elektrofag uten å måtte flytte til andre byer. Det var nå eller aldri, sier Spångberg.
Les også: Her er teknologiledernes 12 beste karriereråd
Hektisk studietid
Resultatet ble en svært hektisk studietid. Men Spångberg er ikke den eneste som prøvde seg på flere utdanninger på kort tid.
.png)
– Flere på høgskolen var med på det og tok mange fag samtidig, men noen av dem fikk fag som de måtte ta om igjen, så de henger litt etter. Bortsett fra Joar Størksen, som også fikk til flere bachelorgrader under normert tid, sier Spångberg.
Han planlegger ikke å roe ned med det første, men fortsette å både studere og undervise på flere steder i landet.
– Nå er jeg ansatt som høgskolelærer og til høsten skal jeg undervise ingeniører som starter på y-veien. Samtidig tar jeg en mastergrad i signalbehandling og automasjon ved Universitet i Stavanger. Jeg skal bo i Haugesund, så mastergraden blir i utgangspunktet et selvstudie.
Ingeniørstudenter stryker
Ifølge Kunnskapsdepartementets årlige tilstandsrapport for høyere utdanning hadde kun 39,7 prosent av dem som startet på bachelorgraden tre år tidligere hadde fullført graden våren 2012.
Ingeniørstudenter og studenter fra historisk-filosofiske fag har lavest andel gjennomførte studier, mens flest sykepleierstudenter og førskolelærere fullfører på normert tid.
Les også: To års utdanning gir 240.000 kroner mer i årslønn
Gjør hjemmelekser
Det eneste rådet Spångberg har til studenter som vil ta flere fag enn det som er lagt inn i studieprogresjonen er å gjøre de obligatoriske innleveringene.
– Jeg jobbet jevnt gjennom hele semesteret og leverte inn alle de obligatoriske oppgavene underveis. Og så var det plutselig eksamensperiode. Da var jeg ganske ajour med pensumet og gikk opp til eksamen, sier Spångberg, som til tider har hatt eksamen hver dag i lengre perioder
Veldig uvanlig
– Det er ikke helt vanlig hos oss at studenter tar så mange fag på rad. Gjennom kandidatlinja for elektoutdanning har flere av våre studenter fått ekstra fag, men det er nesten ingen som har tatt så mange fag på normert tid, sier Brit Julbø, studieleder for ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Stord/Haugesund.
Hun sier det er 120 studenter som studerer til å bli ingeniør på høgskolen.
– Harald har blitt ansatt hos oss og underviser på sommerkurs til nye studenter som skal inn på høgskolen gjennom y-veien. Han er en person som bidrar mye og som vi ønsker å ta vare på. Han er også veldig engasjert i studentaktiviteter og Nito, sier Julbø.
Les også:
– La deg ikke blende av signeringsbonus
