STAVANGER/OSLO/HOUSTON: Helge Lund sitter helt stille, uten å trekke en mine. Han lytter konsentrert til ungdomspolitikere, miljøvernere, aksjonærer og representanter fra urbefolkningen i Canada. Oljesandtemaet har kuppet generalforsamlingen. Men Statoil-ledelsen virker ikke ukomfortable.
Verken styreleder Svein Rennemo eller konsernsjefen nøler med å svare utfyllende på kritiske spørsmål om den omstridte virksomheten. Men ett tema unngår Helge Lund å snakke om, sannsynligvis det temaet som skaper mest hodebry – oljekatastrofen i Mexicogolfen.
Politisk stabilt
Mexicogolfen er Statoils viktigste satsingsområde i utlandet. Rettighetene i hele 448 lisenser i et politisk stabilt område skulle balansere den internasjonale porteføljen som var preget av virksomhet i mange ustabile regimer.
Ingen vet hvor store konsekvenser oljekatastrofen i Mexicogolfen vil få for oljeselskapene. Amerikanske politikere signaliserer at utslippet vil føre til både økte sikkerhetskrav og begrenset tilgang til områder.
Vil ikke spekulere
Statoil har bestemt seg for å si så lite som overhodet mulig om ulykken, og selskapet har gitt alle ekspertene sine munnkurv. Ledelsen har også avlyst en planlagt tur med presse og analytikere til Mexicogolfen i juni.
Statoil ønsker ikke å bli dratt inn i debatten. Og Lund vil ikke si om han frykter at amerikanske myndigheter skal stenge deler av dypvannsområdene eller innføre strenge og kostbare sikkerhetstiltak.
– Det er altfor tidlig å spekulere i hvordan dette vil slå ut for virksomheten vår. Vi vet fremdeles ikke hva som forårsaket ulykken eller hvor store de miljømessige konsekvensene blir, sier Lund til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at Statoils to allerede påbegynte dypvannsbrønner vil bli boret ferdig, men at et par brønner som egentlig skulle bores i løpet av sommeren foreløpig er suspendert av amerikanske myndigheter.
Amerikanske myndigheter vil ikke godkjenne nye offshoreboringer før en granskningsrapport fra Deepwater Horizonulykken blir lagt fram 28. mai. Dersom dette forlenges, vil det få store økonomiske konsekvenser for selskapene som opererer i regionen.
Statoil borer enda dypere enn BP. Mens ulykkesbrønnen ble boret på 1572 meter, borer Statoil nå på 2032 meters havdyp på Tucker-prospektet.
Holder tett
Statoils operasjoner i Mexicogolfen styres fra Houston under ledelse av Øyvind Reinertsen. Det har ikke vært mulig å få Reinertsen i tale etter at BP mistet kontrollen i brønn MC252.
– Vi vil ikke uttale oss før det er avklart hva som er årsaken, sier informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad i Statoil til Teknisk Ukeblad.
Dette ble tydelig demonstrert under den uken OTC-konferansen i Houston pågikk. Stavanger Aftenblads to journalister fikk ikke anledning til å møte Reinertsen i Houston.
I stedet fikk de en omvisning på kontorene av en informasjonsmedarbeider.
Usikker fremtid
Heller ingen andre oljeselskaper er villige til å uttale seg om havariet. BP avlyste alle sine arrangementer, og holdt første pressekonferanse i Houston uken etter at OTC var ferdig og internasjonale journalister reist hjem.
Politikere i USA diskuterer nå om dypvannsboring er for risikabelt.
Senator Joseph Lieberman sa forrige uke at myndighetene ikke må tillate nye dypvannsbrønner før man har svar på spørsmålene rundt håndtering av oljeutslipp på dypt vann. Og flere senatorer vil ha strengere restriksjoner på oljeboring i disse områdene. Det kan koste Statoil dyrt.
Store utfordringer på dypt vann
– Prosjektene våre i Mexicogolfen er enormt teknologisk utfordrende, sier Helge Lund.
Lund sier det er utfordringer knyttet til det aller meste av olje- og gassressurser selskapet har i utlandet.
– Det er ikke mange områder som er tilgjengelige for internasjonale selskaper. Og i de områdene som er tilgjengelige, dreier det seg stort sett om ressurser som er teknisk krevende å utvinne som på dypt vann, i arktiske strøk eller i form av ukonvensjonelle ressurser som oljesand og skifergass, sier konsernsjefen.
Han sier at det er stort potensial i oljeboring på dypt vann i Mexicogolfen selv om det er svært krevende teknologisk. Vi har valgt å satse på dette fordi vi mener vi har den nødvendige kompetansen til å ta disse utfordringene.
To boringer
For tiden har Statoil to rigger som borer på Statoil-opererte felt. Det er boreriggen Mærsk Developer og boreskipet Discoverer Americas, begge bygget i 2009. Begge riggene er såkalte 6. generasjons rigger. Det betyr at de kan operere på vanndyp ned til 3500 meter.
Mærsk Developer borer på Tucker i Walker Ridge-området. Planlagt total dybde på letebrønnen er 9500. meter. Discoverer Americas borer på Krakatoa i Mississippi Canyon. Planlagt dybde er 8000 meter. Denne brønnen ligger rundt fem kilometer fra BPs ulykkesbrønn. Om Statoils navnevalg for feltet er lurt er et spørsmål. Krakatoa stod som kjent for verdens hittil største vulkanutbrudd da hele øya ekploderte 26. august 1883.
Oljen ligger dypt
Utfordringene står i kø på dypvannsfeltene til Statoil. De aller fleste funnene finnes i geologier som kalles Wilcox-strukturene. De ligger dypere enn de tradisjonelle miosenelagene på norsk sokkel som er relativt enkle å produsere.
Reservoarene i Wilcox-strukturene har helt andre egenskaper. De ligger dypt, har høyt trykk og høy temperatur. Reservoarene har lav permeabilitet (gjennomstrømning), og oljen inneholder lite gass til å drive oljen opp til en produksjonsplattform. Oljen må pumpes opp ved å bruke nedihullspumper, noe som vil kreve store energimengder.
De dype reservoarene ligger under store saltstokker som finnes i havbunnen, ikke ulikt hva som finnes i Nordsjøen og i Barentshavet. Tilsvarende er det også i de nye store oljefeltene utenfor Brasil.
Overrasket
BP gjorde et mislykket forsøk på senke ned en stor kasse for å samle opp oljen fra det ødelagte stigerøret etter havariet med Deepwater Horizon, og
Eget felt i drift
Statoil har et eget felt, Q, som er i drift. Statoil deltar i drift på i alt ni felt. Disse feltene ligger alle på dypt vann. Totalproduksjonen ligger på ca. 65 000 fat daglig. I tillegg har Statoil deltatt i felt hvor operatøren Chevron har gjort store funn. Ingen av disse funnene er bestemt utbygget på grunn av store dyp, høyt trykk og vanskelige reservoarer.
