Bare tre dager brukte Statens vegvesen på å frakte og sette opp Tønnes bro på riksvei 3 sør for Koppang i Østerdalen etter at den ordinære broen delvis raste sammen av flommen.
– Vegdirektoratet har landsdekkende broberedskap med åtte lagre spredt fra nord til sør. Det dreier seg stort sett om fagverksbroer og elementbroer av stål, såkalte Bailey-broer, med ferdig lagt asfalt eller tredekke avhengig av hvor de skal brukes, sier sjefingeniør Gunnar Magnus Haugen i Statens vegvesen til Teknisk Ukeblad.
TU mener: LEDER: Norge er ikke beredt


Tåler vanlig trafikk
Den midlertidige broen sør for Koppang var på plass natt til tirsdag.
– Denne broen fraktet vi fra beredskapslageret vårt i Lillestrømsområdet. Med frakt og ferdig montering brukte vi bare tre døgn på hele jobben, sier Haugen.
Stort sett er de midlertidige broene beregnet på vanlig trafikk på kjøretøyer med 10-tonns akseltrykk og en totallast på 50-60 tonn. Men ifølge Haugen kan broenesettes opp for å tåle langt tyngre belastninger.
Les også: Ny E6 kan bli forsinket av flommen
Moduler
– Broene er satt sammen som et byggesett av moduler som skrus sammen. Litt avhengig av brotype og hvordan vi bygger broen, kan vi konstruere broen sånn at den tåler 100-120 tonn. Men dette er ikke vanlig, sier Haugen.
Også en midlertidig gangbro er satt opp ved Tønnes bro i Østerdalen.
Ifølge seksjonsleder i Region øst i Statens vegvesen, Per Magnar Klomstad, er det vanlig å benytte seg av midlertidige broer i påvente av reparasjoner eller nye broer.
– Bare i Troms satte vi opp fem slike broer i fjor, sier Klomstad.