.jpg){kind=small}
Fredag meldte Statoil at produksjonen var i gang på Smørbukk Sør Extention på Åsgard-feltet i Norskehavet.
Det markerte samtidig et gjennombrudd for gründerne i teknologiselskapet Fishbones i Stavanger.
For første gang brukes teknologien deres for å bore tynne kanaler i tett sandstein med bittesmå borekroner på 12 mm. Hensikten er å få ut olje der det tidligere ikke var lønnsomt.
Les også: Oppsagt oljeingeniør med en god idé? Dette bør du satse på
Tett som en baderomsflis
Smørbukk Sør-reservoaret på Åsgard-feltet ble funnet i 1985.
Til tross for at reservene er beregnet til 16,5 millioner fat oljeekvivalenter, ble disse lenge ikke vurdert som lønnsomme.
Utfordringen i reservoaret er bergarter med ulik grad av porøsitet, alt fra som en murstein til som en tett baderomsflis, ifølge en melding fra Statoil.
Borer tynne kanaler
For å få ut oljen av de tette formasjonene, var det mest sentrale grepet på Smørbukk Sør å bore lange, horisontale reservoarseksjoner.
I tillegg er Fishbones’ teknologi for å bore et stort antall kanaler sideveis i sandstein for første gang brukt kommersielt.
– Dette er en milepæl for oss, forteller Eirik Renli, daglig leder i teknologiselskapet.
– Det er ikke bare første gangen på norsk sokkel, det er første gang i verden at denne teknologien blir kjørt i en brønn, forteller han.
Kort fortalt går metoden til Fishbones ut på å bore tynne kanaler 10 til 12 meter sideveis ut fra hovedbrønnen. De starter i en slak vinkel og øker denne gradvis opp til 90 grader sett i forhold til brønnen.
Hovedformålet med det hele er å koble brønnen til en større del av reservoaret.
Les også: Komponentene på gigantskipet er så store at Yme-fjerningen blir utsatt igjen
12 mm borekrone
– Det geniale er at du kan bore med et høyt antall borekroner samtidig, forteller Renli.
På Smørbukk Sør boret 144 borekroner samtidig.
Borekronene har en diameter på kun 12 mm. Og hver borekrone drives av en turbin inne i brønnen som er festet til borekronen med et fleksibelt skaft. Turbinene drives igjen av vanlig borevæske som sirkuleres i brønnen.
– Det er teknologi som er så fascinerende at vi har slitt med å få enkelte kunder til å tro at det kan være så enkelt, forteller Renli.
Han forteller at alle de laterale kanalene bores effektivt og nøyaktig, fordi du vet nøyaktig på hvilket brønn-dyp hver kanal starter og du har full kontroll på avstanden fra brønnen og til nærliggende formasjoner.
En kanal med diameter på rundt 12 mm kan høres lite ut, men ifølge Renli er lengden på kanalen viktigere enn diameteren. Verktøyet er konstruert slik at det skal være mulig å bore kanalene med forholdsvis lite kraft.
Les også: Prosjektet ble lagt dødt - nå får norske oppfinnere plass i oljens «Hall of Fame»
Oppfinner jobbet i Nordsjøen
Renli forteller at kimen til det hele var da gründer og eier Rune Freyer jobbet med brønnstimulering i Nordsjøen for Schlumberger og tenkte at det måtte være enklere måter å gjøre dette på.
Fishbones utviklet først en generasjon av teknologien som i korte trekk brukte nåler med dyser og syre eller vann for å lage sideveis kanaler ut fra brønnen. Freyer startet testing av dette allerede i 2005.
Det er beregnet på karbonatformasjoner (kalkstein, red.anm), men fungerer ikke i tette sandsteinsformasjoner.
– Oppfinneren la hodet i bløt for å finne teknologi som kunne brukes i tette sandsteinsformasjoner, forteller Renli.
Etterhvert dukket tanken om boring opp. De fikk også med oljeselskapene Eni, Lundin og Statoil på et samarbeid for å utvikle denne teknologien som går under navnet Dreamliner. De startet å utvikle boreteknologien i 2012.
De brukte to og et halvt år på å kvalifisere teknologien i Statoils kvalifiseringssystem. Høsten 2014 ble det besluttet at teknologien skulle brukes på Smørbukk.
Gjennom investeringsselskapet Statoil Technology Invest gikk også Statoil inn på eiersiden i selskapet i fjor.
Les også: Statoil kjøpte seg inn i disse fem selskapene i fjor
Avgjørende for fremtiden
Renli mener det var helt avgjørende for bedriftens fremtid at teknologien deres ble valgt til Smørbukk Sør-reservoaret.
Erfaringer med lange brønner i tette formasjoner og fiskebens-teknologien, kan åpne opp for flere nye prosjekter både på Åsgard-feltet og på resten av norsk sokkel, ifølge Statoil.
– Det er mange reservoarer som er tatt til side, fordi de er for tette til å utvinne på konvensjonell måte. Det er den store muligheten for oss, forteller Renli.
Han legger til at 90 prosent av markedet for teknologien deres er utenfor Norge.
– Det her åpner muligheter i hele verden for oss.
Les også: Denne roboten skal gi færre folk i oljeindustrien
Merker oljeprisen
Gründerne merker imidlertid oljeprisen. Renli forteller at kundeporteføljen har krympet.
– De små er borte. De har et annen fokus. Vi står igjen med større selskaper, rundt 10 - 20 kunder som vi fokuserer på, forteller han.
Flere av dem er store selskaper i Midtøsten.
Renli hadde håpet på mulighetene til å redusere kostnader og få økt utvinning, ville gjøre at det dukket opp nye forretningsmuligheter med lavere oljepris.
– Det har vi foreløpig ikke sett, forteller han, men legger til at bidraget til Smørbukk Sør-prosjektet er viktig markedsføring for dem.
– Da har vi vist at det går an, sier han.
Selskapets tidligere jobber har vært i karbonatformasjoner (kalkstein, red.anm). To i USA og én i Saudi Arabia.
Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
Vil tjene penger i 2016
Fishbones hadde i 2014 et negativt driftsresultat på 10,9 millioner kroner, de brukte over 15 millioner kroner på forskning og utvikling.
Selskapet regner med å bruke omtrent like mye på dette i år. Selskapet har blant annet fått støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
– I år har vi fått en del kommersielle inntekter fra de jobbene vi har gjort. Vi regner med å gå i cirka break even i 2015, forteller Renli.
Fra og med 2016 regner de med å gå i pluss. Totalt er de 13 ansatte, halvparten innen utvikling og halvparten innen salg og operasjon.
Les også: Disse arbeidsgiverne vil norske ingeniører aller helst jobbe for
