Mens Norges planer om CO2-fangst (CCS) på Mongstad stadig utsettes, er flere storskalaprosjekter vedtatt ellers i verden.
En ny rapport fra det australske Global CCS Institute viser at det nå er 234 aktive eller planlagte CCS-prosjekter på gang. 77 av dem er integrerte storskalaprosjekter som inkluderer fangst og lagring av klimagassen.
– I tillegg til disse prosjektene fortsetter verdens regjeringer å utvikle politiske rammevilkår og lover og regler som støtter opp om CCS-prosjektene, sier midlertidig direktør John Hartwell i Global CCS Institute i en pressemelding.
Les også: – Kan ikke ta sjansen på CO2-rensing
Tar investeringsbeslutning
Norge utsetter investeringsbeslutningen for Mongstad-fangsten til 2016. Samtidig er to nye storskalaprosjekter vedtatt internasjonalt de siste årene. CO2-injeksjonsprosjektet Gorgon i Australia blir det største karbonfangstanlegget i verden. Southern Company i USA har et IGCC-prosjekt som blir det første CO2-fangstprosjektet i stor skala i kraftsektoren. IGCC (integrated gasification combined cycle) er et kraftverk hvor kull gjøres til gass og forbrennes.
I løpet av dette tiåret kan det bli brukt opptil 40 milliarder amerikanske dollar (223 mrd. kroner) på storskala fangstprosjekter, ifølge instituttet.
Men noen faller også fra: samtidig som det har kommet til 21 nye CCS-prosjekter globalt, er 22 prosjekter lagt bort på grunn av økonomisk, teknisk eller politisk usikkerhet.
Les også: CO2-fangst har kostet mer enn Molde-sykehus
Kraftig kostnadsøkning
Global CCS Institute understreker at kostnadene for CO2-fangsten har økt kraftig de siste årene. Studier i dag viser 20-30 prosent høyere kostnader enn for bare 2-3 år siden.
Det å installere CCS på et kraftverk vil øke kostnadene med 40-75 prosent alt etter hvilken teknologi og hvilket drivstoff kraftverket bruker, heter det i rapporten.
Et estimat viser at et referanseanlegg med CO2-fangst i USA vil øke strømprisen med 120-150 dollar per megawattime fordelt på hele kraftverkets levetid. Dette tilsvarer ca. 67-83 øre per kilowattime med dagens dollarkurs.
Les også: Statoil utvikler egen CO2-teknologi
Fortsatt mye jobb
Det trengs fortsatt mye mer arbeid for å få ned kostnadene. Man må også finne ut mer om det finnes egnede lagringssteder hvor man kan kvitte seg med klimagassen. Lagringen kan fort øke fra 5 til 10 prosent av kostnadene hvis de geologiske forholdene ikke er ideelle, ifølge instituttet. Er geologien i et område ikke egnet, blir CCS rett og slett uaktuelt.
Europa henger litt etter USA, ifølge instituttet. I USA er økonomien i CO2-fangsten bedre fordi CO2 mange steder kan selges fordi den brukes til å øke oljeutvinningen på land. Dessuten har EUs NER300-program en mer langsiktig horisont. Norge fremheves som et foregangsland med sine to aktive CO2-fangstprosjekter Snøhvit og Sleipner. Kina har også fem aktive prosjekter, mens store utslippsland som India, Japan og Russland ikke har satt i gang med CCS-prosjekter.
Det internasjonale energibyrået IEA har stor tro på CO2-fangst, og mener CCS vil stå for nær tjue prosent av utslippsreduksjonene i 2050.
Les hele rapporten om CO2-fangstens status i 2010 her
Les også instituttets rapport om det økonomiske grunnlaget for CO2-fangst og -lagring
