Debatten om krafttilførsel til Bergen har skapt et engasjement få – i hvert fall ikke regjeringen – forventet seg.
Ved siden av estetikk og økonomi er det hovedsakelig tekniske vurderinger som må ligge til grunn for en avgjørelse.
Tidligere ordfører i Bergen og mangeårig sentralstyremedlem i Ap, Bengt Martin Olsen, har varslet han vil lenke seg fast, skriver VG. Aftenposten melder at Ap-storheter som Thorbjørn Berntsen og Per Kleppe sår tvil om Jens Stoltenberg har vært aktiv nok i å finne alternativer til monstermastene.
Også næringslivsaktør Johan Fredrik Odfjell har sagt at han skal lenke seg fast.
Akademia er sterkt representert. Professor Iver B. Neumann ved Universitetet i Oslo har gjennom NRK valgt å kalle striden "gnål fra små grupper i periferien." Neumann er ansatt ved institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.
Professor Siri Meyer ved Universitetet i Bergen reagerte. Hun er ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, ingen av dem kan forventes å vite mye om kraftforsyning.
Professor og samfunnsøkonom Victor D. Norman vurderer å lenke seg fast. Norman er samfunnsøkonom, tidligere rektor ved Norges Handelshøyskole og tidligere statsråd. Han er både samfunnsengasjert og debattsterk, men heller ikke han har faglig ballast om sjøkabler eller luftlinjer.
De eneste som glimrer med sitt fravær er de som sitter med teknisk kompetanse om strømforsyning.
Fra NTNU og fra Sintef er det øredøvende taust. Likeså fra ingeniører og sivilingeniører i norske bedrifter og organisasjoner. Der sitter det ledere, entreprenører og produsenter ved siden av professorer, stipendiater og forskere som må forventes å sitte med kompetanse til å utvikle en så viktig debatt. Men de er – som vanlig – øredøvende tause.
Statnett hevder sjøkabel er for usikkert. Men NVE har kommet med sterk kritikk av Statnetts manglende kontroll og vedlikehold av kablene over Oslofjorden. Svaret er altså ikke så entydig som Statnett og regjeringen vil ha det til.
Når ingeniører og teknologer så til de grader unnlater å ta del i samfunnsdebatten, er det et demokratisk problem. Vi blir stadig mer avhengig av teknologi, og derigjennom også avhengig av at de rette valgene blir gjort. Å tro at regjeringen får de beste rådene fra sine underliggende fagetater er i beste fall naivt.
Det er vanskelig å vite hvorfor teknologene skygger unna viktige åpne debatter om egne fagfelt. Det kan være at de rett og slett er uinteressert. I så fall er det ingen overdrivelse å kalle det et demokratisk problem. Det kan være at de er redde – for å støte oppdragsgivere og miste jobber. Det er ikke stort bedre. Eller de unnskylder seg med at de deltar i fagfora og gir sine råd til regjeringen gjennom andre kanaler enn mediene.
Heller ikke det holder, for politikk utvikles og skapes i åpne debatter, ikke i lukkete.
