Forskergruppen som gjennomførte undersøkelsen var ledet av professor Stein Fredriksen ved Universitetet i Oslo. De øvrige medlemmene var fra Havforskningsinstituttet, Universitet i Bergen, NIVA og NTNU.
Gruppen har undersøkt forholdene i Boknafjorden og Hardangerfjorden. Selve undersøkelsen ble gjennomført vår og sommer 2011.
Effekter
Gruppens mål var å komme frem til omforente konklusjoner vedrørende eutrofieringsgrad (overgjødsling), dose-respons-problematikk og mulige effekter på miljøet i fjorder med oppdrettsaktivitet.
Gruppen har selv moderert mandatet til å gjelde undersøkelser av grunn hardbunn og de åpne vannmasser over sprangsjiktet.
Bløtbunnsområder, som det er mye av i Hardangerfjorden, er ikke inkludert i rapporten.
Ingen overgjødsling
Konklusjonen er at det er ingen tegn til at økte næringssaltutslipp har medført overgjødsling innenfor den grensen som er satt i den internasjonale OSPAR-konvensjonen. Det er ingen økning i planktonbiomassen i de to fjordene.
Sammenlignende undersøkelser av fastsittende alger i Hardangerfjorden fra 1950-tallet og i dag viser økt diversitet, og et høyere innslag av sørlige arter. Forekomsten av habitatbyggende arter som tang og tare er uendret i Hardangerfjorden
Det er ingen tegn til at nedre voksegrense for sukkertare er endret verken i Hardangerfjorden eller Boknafjorden. I Hardangerfjorden settes ofte denne grensen av kråkebollebeiting.
Sukkertare vokser ned til 20 - 25 meter flere steder i Boknafjorden.
Næringssaltkonsentrasjoner både i Hardangerfjorden og Boknafjorden ligger innenfor det man vil si er en "God" til "Meget god" status etter Klifs kriterier.
Som skapt for sjømat
– Det er en hyggelig rapport å lese og ikke minst viktig. Fiskeri og havbruknæringens landsforening har som miljøpolitisk målsetting at vår sjømatproduksjon skal være bærekraftig, sier miljødirektør Aina Valland i Fiskeri- og havbruksnæringens forening i en pressemelding.
Selv om lokale effekter ikke kan utelukkes viser målingene at verdiene ligger langt innenfor det man vil karakterisere som meget god vannkvalitet i de alle fleste tilfeller.
Ifølge rapporten er mye av forklaringen på dette den enorme utskiftingen av vannmasser i fjordsystemene.
– Vannmassene bidrar til en meget stor transport av næringssalter. Bidraget fra matfiskproduksjon er for små til å forårsake eutrofiering, ifølge ekspertgruppen. Norskekysten er med andre ord som skapt for sjømatproduksjon, sier Valland.
